Administrative mønstre på statistikkområdet : Statistisk Sentralbyrå i et komplekst institusjonelt landskap

Abstract

I dag opererer nasjonale direktorater og tilsyn i institusjonelle landskap som er mer komplekse og mindre tydelige enn tidligere. Dette skaper usikkerhet om hvor direktoratene og tilsynene i praksis hører hjemme. Tidligere forskning viser at styringen av disse er sammenvevet i en modell hvor både moderdepartementer, Kommisjonens administrasjon og nettverk med søster-byråer i andre land utøver en viss innflytelse på arbeidet. Denne oppgaven undersøker hvordan og i hvilken grad Statistisk sentralbyrå er administrativt tilknyttet Finansdepartementet, Kommisjonens administrasjon og transnasjonale søsternett-verker i arbeidet med økonomisk statistikk – og hvordan tilknytningene kan forklares. Stati-stikkområdet er valgt som case med bakgrunn i behovet for flere studier av mindre politiserte områder. Oppgavens teoretiske tilnærminger er flernivåadministrasjon (MLA) og organisa-sjonsteori. Perspektivene utfyller hverandre, slik at førstnevnte bidrar til å beskrive det admini-strative mønsteret på området, mens sistnevnte bidrar til å forklare byråets administrative relasjoner. Metodisk baserer undersøkelsen seg på dokumentanalyse i kombinasjon med inter-vjuer av informanter i byrået. Undersøkelsen finner en kompleks og sammenvevet styring av SSBs arbeid med økonomisk statistikk. Først og fremst inngår byrået i et omfattende, Kommisjonsledet nettverkssamarbeid på statistikkområdet – ESS-samarbeidet. At Kommisjonen oppretter, vedlikeholder og kontrol-lerer nettverk er ikke enestående for statistikkområdet. Byråets arbeid med økonomisk statistikk er tett knyttet til Kommisjonens administrasjon gjennom Eurostat og ESS-samarbeidet. Det er dermed klare tendenser til at byrået inngår i en felles unionsadministrasjon. Samtidig inngår byrået også i betydningsfulle, transnasjonale samarbeider direkte med søsterbyråer, særlig gjen-nom det nordiske samarbeidet. Ettersom alle nordiske land også er medlemmer av ESS-samar-beidet, utvikles og forsterkes relasjonene innenfor rammene av begge samarbeidene samtidig. Oppgaven viser hvordan en organisasjonsteoretisk tilnærming kan bidra til å forstå de komplek-se institusjonelle relasjonene på området.