Matpolitikk i Norge- fremdelses norsk? : en studie av norsk forvaltnings arbeid med politikkutvikling innenfor EØS

Abstract

Norge overtar hvert år overtar mellom 10-15 prosent av alle nye direktiver og forordninger som vedtas i EU som en del EØS-avtalen. Innenfor matfeltet, som er studiens nedslagsfelt, er ca. 90 prosent av de mange forskriftene som gis nasjonalt, ren EU/EØS-rett (NOU, 2012, s. 793). Formålet med studien er å se nærmere på hvilke aktører som påvirker politikkutformingen av det EØS-lovverket Norge implementerer og hva slags betingelser som ligger til grunn for denne påvirkningen. I problemstillingen søkes det belyst i hvilken grad politikkutformingsfasen knyttet til biproduktforordningen innenfor matfeltet er flernivåadministrert, og hva som kan forklare variasjon i grad av flernivåadministrasjon. Problemstillingen bygger på tidligere forskning som dokumenterer flernivåadministrasjon (FNA) hos norske reguleringsorganer. Med dette indikerer problemstillingen samtidig at det nasjonale handlingsrommet er utfordret og i endring. Den politiske styringen som gjør seg gjeldende i den norske representative styringskjeden, svekkes ved at noe av regjeringens myndighetsutøvelse skilles ut til underordnede reguleringsorgan, en fristilling som gjør reguleringsorganene mer disponible for påvirkning fra Kommisjonen og ikke bare fra det nasjonale regjeringsnivået. Et annet moment som er av betydning her, er den type rettsakt som blir studert. Europautredningen peker på en tendens til at EU-lovgivning i større grad enn tidligere blir gitt i form av forordninger, og ikke direktiver, noe som også er med på redusere det nasjonale handlingsrommet (NOU, 2012, s. 110). Siden forordninger har direkte virkning og er bindende i hele sin ordlyd, er den nasjonale skjønnsutøvelsen mindre enn ved direktiv som kun er bindende i direktivets målsetting Denne studien har hentet mye av sitt underlag fra europeiseringslitteraturen og går inn i en kumulativ forskningstradisjon på flernivåadministrasjon (FNA). Studien beskriver gjennom FNA-perspektivet hvilke aktører som påvirker reguleringsorganet innenfor matfeltet (Mattilsynet). Innenfor et organisasjonsteoretisk perspektiv blir det tatt i bruk fem uavhengige variabler: horisontal spesialisering, vertikal spesialisering, organisatorisk duplikasjon, institusjonalisering og politisering.. Disse variablene brukes for å forklare aktørenes adferd primært opp mot politikkutformingsfasen av biproduktforordningen i lys av et FNA-perspektiv. Studien konkluderer med at FNA har vist seg å være svakere i en politikkutformingsfase innenfor matfeltet enn på andre områder. Dette var ut fra de teoretiske forventningene overraskende funn. Forventningen om en sterk Kommisjon blant annet med bakgrunn i den 4 harmoniseringen som har funnet sted innenfor matfeltet og en antatt mindre autonomi på det nasjonale nivået, viste seg å ikke innfri i særlig stor grad. Den departementale påvirkningen derimot kan synes å være sterkere enn først antatt, noe spesielt forklaringsvariablene duplikasjon, institusjonalisering og politisering gir et forsterket bilde av.