Inkonsekvent og omskiftelig? P.A. Munchs forhold til skandinavismen og idéen om en nordisk nasjonalitet

Abstract

Artikkelen undersøker hvordan historikeren P.A. Munch forholdt seg til idéen om «nordisk» nasjonalitet, og hva han mente om skandinavisme-bevegelsen da den var på sitt mest populære på midten av 1800-tallet. Skandinavismen og tanken om en fellesnordisk nasjonalitet ble aktualisert i forbindelse med de to dansk-tyske krigene i 1848–51 og 1864. Samtidig tok mange aktivt avstand fra bevegelsens ambisiøse program. Ifølge den rådende historieforskningen var den norsk-nasjonale historikeren Munch en av de fremste avstandstagerne, med unntak av en kort periode etter krigsutbruddet i 1848, da han lot seg rive med av idéen og gikk inn for svensk-norsk militærhjelp til Danmark. Denne «skandinavistiske raptusen» har imidlertid blitt avfeid som uttrykk for inkonsekvent tenkning fra Munchs side, og som et brudd med hans egentlige, norsk-nasjonale holdning. Artikkelen argumenterer for at en slik tolkning er misvisende, og at Munchs tenkning var mer kompleks og sammenhengende enn hva som tidligere har blitt hevdet.