Bygda eller livet! : En kvalitativ studie av stedets betydning for livsvalg og selvforståelse hos unge gutter i indre Agder

Abstract

Norsk og nordisk forskning har i liten grad hatt fokus på geografisk forankrede lokale kulturer i relasjon til utdannelse, samtidig som at ungdomsforskning har av flere vært kritisert for en ikke-anerkjent metrosentrisme. På denne måten forsvinner stedet fra analysen og det urbane livet tas ukritisk som utgangspunkt for generalisering av ungdommer på tvers av geografiske forskjeller (Cuervo & Wyn, 2017; Farrugia, 2014; Horrigmo, 2015; Paulgaard, 2017). I studier av ungdom og rural migrasjon har ofte fokuset vært på dem som flytter, og ikke dem som blir, samtidig som at kjønnsaspektet i stor grad har vært fraværende. (Faber et al., 2015; Rye,2009). Gjennom kvalitative intervjuer av åtte gutter fra ei bygd i indre Agder har jeg derfor utforsket stedets betydning for guttenes for livsvalg, yrkesvalg og selvforståelse. Studien har gitt en innsikt i hva disse guttene selv legger til grunn for sine valg og hvordan strukturer som sted og klasse har innvirkning på disse valgene. Studiens tydeligste funn er stedets viktige rolle i det som utgjør de grunnleggende rammene for hvordan guttene forstår seg selv og hvordan de ser for seg framtiden. Selv om guttene fremstår som refleksive rasjonelle aktører i sitt eget liv er det tydelig at stedet former, begrenser og muliggjør både deres selvforståelse og viktige livsvalg. Bildet av bygdegutter som blir værende på bygda som marginaliserte tapere likner imidlertid lite på det bildet kommer fram i denne studien. Guttene fremstår ikke som passive og begrenset, men som aktivt handlende for å sikre seg den framtiden de ønsker. Det er tydelig at guttene som vil bo på bygda aktivt velger bort et liv i byen, fordi de mener at bygda gir de beste rammene for det de oppfatter som det gode liv.