Kunstsiloen som ingen kunne målbinde : En kritisk diskursanalyse av Kunstsilodebatten i Fædrelandsvennen

Abstract

Temaet for denne oppgaven er debatten om Kunstsilo som har foregått i Fædrelandsvennen. Utgangspunktet for debatten startet i 2015, da det ble kjent at pengefondforvalter Nicolai Tangen skulle donere sin private kunstsamlingtil Kristiansand. Det ble videre redegjort forat denne samlingen skulle huses i ennedlagtkornsilopå Odderøya, i regi av Sørlandets Kunstmuseumsom fikkevig disposisjonsrett til kunsten. I 2018 oppsto det en voldsom debatt i Fædrelandsvennenom detsom nå kjennetegnes som Kunstsilo, hvor prosjektet ble møtt med stort engasjementav både motstandere og forkjemperei avisens ulike seksjoner. Denne oppgaven anvender en diskursanalytisk tilnærming til debattens utvikling, hvor formålet er å undersøke hvordan polariseringen av debatten har kommet til uttrykk. Datamaterialet blir studertbådekvantitativt og kvalitativt. I den kvantitative undersøkelsen presenteresdiagrammer avFædrelandsvennens dekning av Kunstsilo over en periode på fire år, i form av antall artikler, hvilke seksjoner artiklene har befunnet seg i og hvilke perioder i2018 flest saker om prosjektet kom på trykk. Norman Faircloughs modell for kritisk diskursanalyse blir anvendt for å studere deler av materialet kvalitativt, hvor en artikkel i 2015 og en kommentar i avisens kommentarfelt på nett i 2018, beskrivessom avgjørende for avisens endring i sosial praksis. Videre redegjøres det for seks diskurserom Kunstsilosom oppsto i avisens meningsseksjoniløpet av2018: den offentlige pengeslukdiskursen, kameraderidiskursen, den moraliserende velferdsdiskursen, den næringsinteresserte diskursen, den samfunnsorienterte kunstdiskursenog den filosoferende debattdiskursen. De seks diskursene blir videre analysert i forhold tilen overordnet egalitærog likhetsorienterttankegangmed en moralsk vektlegging av det «folkelige»i det norske samfunnet,som i denne oppgaven defineres somsosiale strukturer. Til slutt har de seks diskursene blitt kvantifisert ut ifra deres størrelse, overlapp og tidsmessige utvikling. Dette belyses gjennomto ulike diagrammer. Funnene viser at kameraderidiskursenog den moraliserende velferdsdiskursener dominerende i både diskursiv størrelse og i debattens utvikling over tid.