Nettverkssamarbeid som løsning på nye utfordringer? : En sammenlignende studie av koordinering gjennom regionale nettverk

Abstract

Det sies at offentlig sektor må fornyes og omstilles. Dette skyldes de stadig mer komplekse utfordringene, slik som klimautfordringer,radikalisering og ekstremisme. De siste årene har nettverk somorganiseringsform blitt mer utbredt, og benyttes ofte i forsøk på å løse komplekse utfordringer. Spørsmålet er om denne organiseringsformen er egnet for å løse dagens utfordringer? Nettverk kan på mange måter sees som en erstatter for de mer tradisjonelleorganisasjonsstrukturene, hvor klar arbeidsdeling og spesialisering dominerer. Nettverk omtales ofte som «svake»strukturer i forhold til primærstrukturer som for eksempel kommuner, og derfor sies det atman ikke kan forvente like store resultater i nettverk. Av den grunner det interessant å studere denne organiseringsformen i møte med de nye utfordringene. Når kompleksitetsnivået øker og aktørene er avhengige av hverandre blir koordinering viktig. For at en skal klare å oppnå disse resultatene må enhetene innad i nettverkene samkjøres og koordineres. Her er det flere elementer som kan spille inn.I denne komparative casestudien har vi undersøkt i hvilken grad og hvordan strukturelle, kontekstuelle og prosessuelle faktorer spiller inn på variasjon i koordinasjon i nettverk i Agder. Alle våre case arbeider med komplekse utfordringer og inkluderer kommunesektoren. Våre case erKlimapartner, Plattform, Helsenettverk Lister og Regional koordineringsgruppe for e-helse og velferdsteknologi (RKG). Oppgavens teoretiske tilnærming tar utgangspunkt i de tre faktorene,med ulike underkategorier, som parter i samarbeidet, organisering, nettverksledelse og endringsvillighet (urgency). Vi har sett på ihvilken grad og hvordan disse elementene spiller inn på graden av koordinasjon. Ved hjelp av semi-strukturerte intervjuer har vi forsøkt å avdekke og forklare variasjonen mellom disse faktorene i våre case. Gjennom vår studie har vi avdekket variasjon i koordinasjon mellom vårefire case og faktorer. Alle faktorene spillerinn på graden avkoordinasjon i nettverkene. Det som gav størst variasjon på den kontekstuelle faktoren var graden av standardiserte regler og enigheter i nettverket.Når det gjelderden strukturelle faktoren fant vi at antall enheter i organisasjonskartet skapte størst variasjon. Jo mer vertikalt spesialisert nettverket er, desto høyere ergraden av koordinasjon. Blant de prosessuelle elementene var det graden av endringsvillighet (urgency) og motivasjon som gjorde størst utslag. Vi fant at motivasjon blant partene i nettverket utgjorde en viktig forskjell. De prosessuelle elementene erde som i størst grad var komplementær og gjensidig forsterkende. Utover variasjonenlangs de tre faktorene ble det tydelig at flere faktorer kan bidra til koordinering og skape variasjon i koordinasjon, på flere måter.