Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolmesland, Marius Emilson
dc.date.accessioned2019-09-25T07:56:48Z
dc.date.available2019-09-25T07:56:48Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618655
dc.descriptionMasteroppgave helse- og sosialinformatikk HSI500 - Universitetet i Agder 2019nb_NO
dc.description.abstractInnledningEtter hvert som befolkningen i Norge blir eldre og sykere er det et behov for informasjon om den enkelte pasient i helsevesenet. I Norge per i dag er det ingen felles journalløsninger som dekker alle nivåer i helsevesenet. Dette fører til at de som trenger informasjon ikke alltid har den nødvendige tilgangen. Det brukes forskjellige systemer avhengig av helseforetak, sykehus, kommune og lignende. På et sykehus i Sør –Norge brukes den elektroniske pasientjournalen (EPJ) DIPS, hvor alle nyansatte får opplæring før de gis tilgang til å dokumentere i DIPS. Denne studien forsøker å belyse opplæringens betydning, men også andre faktorers betydning på brukertilfredsheten i DIPS på et sykehus i Sør –Norge. MetodeStudien baserte seg på en kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse. System Usability Scale (Brooke, 1996)er en rask, effektiv og validert kvantitativ metode for å måle brukertilfredshet blant systembrukere. System Usability Scale (Brooke, 1996)ble brukt for å måle brukertilfredsheten blant nyansatte som nylig hadde gjennomført opplæring i EPJen DIPS på et sykehus i Sør –Norge. Kjønn, alder, utdanning, type opplæringog fornøydhet med opplæringen ble også kartlagt for å kunne sammenligne dette opp mot Bangor et als (2009)«acceptability range» og «acceptability score» i en lineær regresjonsanalyse. ResultatStudien viste at hvor fornøyd man er med opplæringen sannsynligvis ikke har en statistisk signifikant betydning på respondentenes opplevde brukertilfredshet i DIPS. De ansatte var fornøyd med opplæringen, selv om den blir gitt på ulike måter. Studien viste at opplæringsmetoden, i form av klasseromsundervisning eller ikke, sannsynligvis heller ikke var av statistisk signifikant betydning på brukertilfredsheten, det samme gjelder alder og kjønn. Grad av oppnådd utdanning, derimot, kunne med 95% sannsynlighet sies å ha en statistisk signifikant påvirkning på respondentenes opplevde brukertilfredshet. Dette gir grunnlag for et forslag om å tilpasse opplæringen i DIPS etter yrke og oppnådd grad avutdanning.Nøkkelord: System Usability Scale, DIPS, brukertilfredshet, opplæring, elektronisk pasientjournalnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectHSI500nb_NO
dc.subjectSystem Usability Scalenb_NO
dc.subjectDIPSnb_NO
dc.subjectbrukertilfredshetnb_NO
dc.subjectopplæringnb_NO
dc.subjectelektronisk pasientjournalnb_NO
dc.titleBrukertilfredshet i et elektronisk pasientjournalsystem – hva påvirker brukertilfredsheten? : Hva påvirker ansatte på et sykehus i Sør–Norges brukertilfredshet med det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500::Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: 550nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Sosial- og arbeidspsykologi: 263nb_NO
dc.source.pagenumber73 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal