Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkjæveland, Kaja
dc.date.accessioned2019-09-10T12:28:59Z
dc.date.available2019-09-10T12:28:59Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614531
dc.descriptionMasteroppgave samfunnskunnskap SV505 - Universitetet i Agder 2019nb_NO
dc.description.abstractDenne oppgaven omhandler ungdoms bruk av og fremstilling av seg selv på sosiale medier i lys av samtiden, det postmoderne samfunn. Oppgaven tar for seg hvilke medier ungdom bruker, hvordan og hvorfordebruker sosiale medier, samt hvor mye tid de bruker på sosiale medier. Også hvordan unge presenterer og fremstiller seg selv i ulike sosiale medier blir undersøkt. Med utgangpunkt i den såkalte«Generasjon prestasjon» vies ungdoms opplevelse av press og stress på sosiale medier ekstra oppmerksomhet.Oppgaven baserer seg på en empirisk –kvantitativ spørreundersøkelse av til sammen 148 ungdommer i ungdomsskolen og på videregående skole. Datamaterialet vil bli presentert i sammenheng med tidligere teori og forskning for å gi et beskrivende bilde av ungdoms bruk av –og fremstilling på sosiale medier. De empiriske funnene i denne oppgaven bekrefter mye av den tidligere forskningen om sosiale medier, og understreker ytterligere sosiale mediers fremtredende rolle i unge menneskers liv.Det er ingen tvil om at det er Snapchat, YouTube og Instagram som skiller seg ut som de mestpopulære mediene i dette utvalget. YouTube er i en særposisjon blant guttene, mens Snapchat står sterkest hos jentene. Bruksmønsteret varierer noe ut ifra hvilket sosialt medium ungdommene tar i bruk, men det handler hovedsakelig om å holde kontakten med venner og som underholdning når de kjeder seg. Samtidig fremkommer det at ungdom har et svært ambivalent forhold til de digitale nyskapningene, da de både finner dem tidkrevende og oppslukende, samt avkoblende og relasjonsbyggende. Videre fremkommer det at ungdom forholder seg til andre sosiale koder og normer på sosiale medier enn i vennegjengen. Resultatene peker på at sosiale medier er en plass hvor en ikke skal kreve for mye oppmerksomhet eller tro en er noe. Dermed kan det tenkes at janteloven er noe som står sterkt på sosiale medier på tross av det individorienterte klimaet i dagens samfunn.Når det gjelder inntrykksstyring er dette noe jentene er seg mer bevisst på enn guttene. Jentene ser ut til å være mer oppmerksomme på sitt publikum, de bryr seg mer om hvordan andre oppfatter dem og hvilket inntrykk de gir, og de er mer kritiske i forhold til hva de deler i sosiale medier.Resultatene fra egen forskning tyder likevel på at flertallet klarer å mestre tilværelsen på sosiale medier, og opplever å bli lite stresset av det. Nøkkelord:Sosiale medier, postmodernismen, Generasjon prestasjon, stress og pressnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectSV505nb_NO
dc.subjectsosiale mediernb_NO
dc.subjectpostmodernismennb_NO
dc.subjectgenerasjon prestasjonnb_NO
dc.subjectstress og pressnb_NO
dc.title«Sykt lykkelig på sosiale medier» : ungdom og sosiale medier i det postmoderne samfunn : hvordan bruker – og fremstiller dagens ungdom seg på sosiale medier?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Medievitenskap og journalistikk: 310nb_NO
dc.source.pagenumber113 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal