Skriftlige prøver i samfunnskunnskap i ungdomsskolen : en studie av skriftlige prøvers innhold, vanskelighetsgrad og nivåfordeling i samfunnskunnskap i ungdomsskolen sett opp mot læreplanen

Abstract

Temaet for oppgaven er å undersøke skriftlige prøver i samfunnskunnskap i ungdomsskolen. Bakgrunnen for denne tematikken grunner i at vi selv er fremtidige lærere, og dermed finner denne tematikken interessant. I tillegg er forskning rundt samfunnskunnskapsprøver i Norge lite utbredt, etter hva vi har kjennskap til. På den måten kan vi være med på å bidra til forskning på feltet. Problemstillingen vi har utarbeidet er «Hva kjennetegner skriftlige prøver i samfunnskunnskap i ungdomsskolen», hvor vi ønsker å knytte prøvene opp imot læreplanen. Her ønsker vi å se prøvene opp imot kompetansemålene til samfunnsfaget som en helhet, og samfunnskunnskapen etter 10. trinn isolert. For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av Blooms reviderte taksonomi, for å gjennomføre kategoriseringer av både prøvene og kompetansemålene. Grunnen til at vi ønsket å benytte oss av denne metoden var å måle vanskelighetsgrad, progresjon og nivåfordeling på tvers av prøvene og kompetansemålene. Underveis i forskningsprosessen fikk vi ikke inn det materialet vi først hadde sett for oss, noe som gjorde at vi ikke fikk sett på progresjonen i prøvene, slik det var tiltenkt. Ved en videre bearbeiding av materialet fant vi nye sider ved prøvenes innhold som vi fant interessante. Her gjennomførte vi egne kategoriseringer i håp om å se på fange opp nye vinklinger til problemstillingen vi jobbet ut ifra. Ved å se på flere sider ved de skriftlige prøvene i det innsamlede materialet, ønsket vi å få et bredere og mer detaljert bilde av tematikken.Ved bruk av Blooms reviderte taksonomi fant vi indikasjoner på at det foreligger en progresjon i samfunnsfaget som helhet, og i kompetansemålene i samfunnskunnskap fra 4.-til 10. trinn. Videre fant vi ved hjelp av kategoriseringer av det kognitive nivået og kunnskapsnivået i Blooms reviderte taksonomi, tendenser til at vanskelighetsgraden på prøvene i materialet sto i stil med hva de tilhørende kompetansemålene etterspurte. Den taksonomiske kategoriseringen kunne også hjelpe oss med å systematisere hvilke prøver som inneholdt nivåfordeling. Her fant vi at nesten samtlige av prøvene inneholdt en form for nivåfordeling. Vi foretok også en tematikkinndeling av de skriftlige prøvene. Denne tok utgangspunkt i temainndelingen som blir benyttet i læreplanen. Her fant vi at en stor andel av prøvene omhandlet politikk, noe som er et funn i seg selv. På den andre siden bydde skjevfordelingen i temainndelingen på små problemer da de andre temaene fikk et ekstremt lite grunnlag når det kom til kategoriseringen i Blooms reviderte taksonomi. Funnene i analysen vi gjennomførte vil ikke være generaliserbare ved noen omstendigheter, men vil allikevel være av interesse da de gir et detaljert og systematisert bilde av tematikken vi jobber innenfor. Som nevnt, gjennomførte vi egne kategoriseringer hvor målet var å gi et enda mer detaljert bilde av problemstillingen. Her fant vi ut at noen av prøvene var tverrfaglige, vi så også at flere prøver inneholdt poengsystem.Hovedfunnet i analysen var at de skriftlige prøvene i hovedsak bygde på faktisk-og begrepskunnskap. Dette til tross for at faget ut ifra læreplanen, sier at faget skal fremme både holdninger og verdier. I avslutningen stiller vi oss også spørsmålet om metodevalget vi har benyttet er hensiktsmessig.