Hvor ‘dypt’, hvor ‘tungt’, hvor ‘tett’? : en komparativ analyse av innsattes soningserfaringer i et høy- og lavsikkerhetsfengsel

Abstract

Denne oppgaven er en komparativ studie av innsattes soningserfaringer i et høy-og lavsikkerhetsfengsel i Norge. I en tid hvor den “nordiske eksepsjonalismen” (Pratt, 2008a) er mye omtalt (Lundeberg, Mjåland & Rye, 2018; Mathiesen, 2012; Shammas, 2014; Ugelvik & Dullum, 2012),er det interessant å belyse forhold i norske fengsler fra fangers perspektiv. Oppgaven er basert på åtte kvalitative intervjuer med innsatte, fire fra et høysikkerhetsfengsel og fire fra et lavsikkerhetsfengsel. Vårt fokus er på fangenes opplevelse av soningshverdagen, og vi sammenligner deres erfaringer på tvers av sikkerhetsnivå.Vi tar utgangspunkt i de tre analytiske begrepene: ‘depth’, ‘weight’ og ‘tightness’. Disse er blant annet utviklet av Downes (1988), King og McDermott (1995) og Crewe (2011a, 2015), og brukes med hensikt for å få større forståelse for innsattes soningserfaringer. I oppgaven anvender vi det etablerte begrepsapparatet for å analysere vårt datamateriale, samtidig som vi diskutere opp mot tidligere empirisk fengselsforskning. Vårefunn viser at innsatte i begge anstalter er overordnet fornøyd med soningen, likevel finner vi flere forskjeller når vi sammenlignerethøy-og lavsikkerhetsfengseli Norge. Fanger som soner i høysikkerhetsfengsel er mer avskåret fra samfunnet. Selv om hverdagen er monoton og forutsigbar, er denne formen for ‘dyp’ soning likevel ofte enklere å forholde seg til. I lavsikkerhetsfengselet har fangene betydelige mer frihet, og må i større grad aktivisere seg selv. Innsatte tildeles større ansvar som bidrar tilat fanger føler seg menneskeliggjort. Videre viser alle innsatte til at ansatte behandler dem på en respektfull og human måte. Dette er med på å gjør soningen ‘lettere’. Samtidig opplever fanger i høysikkerhetsfengselet seg mer mistenkeliggjort på grunn av omfattende sikkerhet-og kontrolltiltak, som for flere gjør hverdagen ‘tyngre’. Stor grad av mistenkeliggjøring og overvåking gir en ‘tett’følelse, og fører til at innsatte regulerer egen atferd. På grunn av høy grad av tillit i lavsikkerhetsfengselet opplever fanger et større menneskeverd. Friheten i anstalten med lavere sikkerhet fordrer at innsatte regulerer egen atferd ut fra en indre motivasjon. Likevel trives fanger med ansvarliggjøringen, som viser at ‘tetthet’ ikke alltid oppleves negativt om dener i forutsigbare rammer. At fanger i lavsikkerhetsfengselet har flere muligheter til å trekke seg unna, er i tillegg med på å dempe et eventuelt konfliktnivå mellom påtvungne relasjoner.