Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkurve, Jone
dc.date.accessioned2019-03-28T10:49:59Z
dc.date.available2019-03-28T10:49:59Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2592167
dc.descriptionMasteroppgave historie HI500 - Universitetet i Agder 2018nb_NO
dc.description.abstractI denne oppgaven blir det lagt fram et historisk narrativ hvor en alternativ periodisering av romalderen presenteres. Den kulturelle romalderen preges i stor grad av ideer som kan spores tilbake til de greske atomistene. Både i samtiden og gjennom middelalderen var ideene til atomistene perifere. Det var først som følge av en endring i verdensbildet,etter at Kopernikus presentertedet heliosentriske systemet,at atomistenes pluralistiske univers kom på banen for alvor. Kopernikus inspirerte med sitt system en ny genererasjon vitenskapsmenn og filosofer. Galileo Galilei kjempet for og beviste det kopernikanske verdensbildet ved hjelp av observasjoner og etterprøvbare eksperimenter. Den vitenskapelige metoden var født. Vitenskapen og filosofiens store prosjekt var nå å finne mening i et nytt univers.Sammen med flere andre kjempet Galileo samtidig en innbitt kamp mot inkvisisjonens forfølgelser. På tross av, men samtidig litt på grunn av de religiøse autoritetenes gjentatte forsøk på å kneble forkjemperne for det nye verdensbildet, vant de frem. Gjennom det 17. og 18. århundret fortsatte universet å vokse seg større. Et tilsynelatende uendelig univers førte til en reevaluering av skaperverket, ikke minst i med henholdtil de utallige nye innbyggerne man så for seg måtte eksistere på de andre planetene. Immanuel Kant, sammen med flere andre opplysningsfilosofer, utvidet universet ytterligere gjennom den sideriske revolusjonen, hvor de blant annet for første gang beskrev melkeveien som en galakse. Ideen om det pluralistiske universet fortsatte å gjøre seg gjeldendeutover det 19. og 20. århundret, denne gang i form av litteratur. Science fiction fortellinger om angripende marsboere og fjerne galakser var, og fortsetter å være, en sentral del av menneskehetens kollektive fantasi. En fantasi som i løpet av det 20. århundret til slutt førte menneskeheten ut i rommet.Fantasier om rommet er også i 2018 en viktig del av vestlig kultur. I Hollywood lages det nye science fiction filmer hvert år, som regel med et innslag av utenomjordisk liv.De siste ti årene har filmprodusentene også vært mer opptatt en noen gang av å presentere rommet på en vitenskapelig korrekt måte.I narrativet som blir presentert i denne oppgaven starter dermed ikke romalderen i 1957, slik den gjeldende periodiseringen sier. Den kulturelle romalderen starter på 1600-tallet, når vi for første gang rettet teleskopet mot himmelen og oppdaget at vi ikke befinner oss i senter av universet, men at vi er en del av et levende og tilsynelatende uendelig univers.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectHI500nb_NO
dc.titleDen kulturelle romalderen : En alternativ periodiseringnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Kulturhistorie: 075nb_NO
dc.source.pagenumber102 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal