Mitt liv - bare "mitt"? : konsekvenser av selvmord for foreldre når barn tar sitt eget liv

Abstract

Hovedformålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap, for å forbedre faglig omsorg for foreldre som har mistet et barn i selvmord ved å utforske noen områder av interesse. I denne oppgaven bruker jeg et kvalitativt design og strukturert og åpent intervju i form av spørreskjema som fremgangsmåte for å få mer kunnskap om etterlatte ved selvmord. Oppgavens viktigste empiri er kvalitative intervjuer med mennesker som har opplevd å være etterlatt etter selvmord. Jeg har intervjuet ni foreldre som alle har mistet et barn i selvmord, seks kvinner og tre menn. De er intervjuet i forhold til arbeidssituasjonen, offentlig hjelpetilbud, sosial nettverksstøtte og livskvalitet. Jeg skriver om deres opplevelser basert på deres utsagn, i forhold til arbeidssituasjonen, hvilken hjelp de har fått fra det offentlige kriseteam, hvilken hjelp de har fått det sosiale nettverket og hvordan selvmordet har påvirket deres livskvalitet.Viktige funn er at etter selvmordet får foreldrene store helsebelastninger både fysisk og psykisk. Flere deltakere erfarte at arbeidsgiver la til rette i arbeidet, men at tilretteleggingen varierte i forhold til type arbeid.Arbeidsgiver trenger mer kunnskap om hva sorg gjør med et menneske. Kriseteamene fungerer ikke slik de skal. Den største svikten ligger i at de ikke er oppsøkende etter selvmordet.Mislighold mellom den hjelpen de etterlatte får fra det offentlige, og det de faktisk trenger.De som fikk krisehjelp fikk den rett etter selvmordet, men hjelpen opphørte etter kort tid. Kriseteamets funksjon var begrenset, og mange savnet større og bedre hjelp.Flere av deltagerne la stor vekt på at kriseteamet hadde manglende oppfølging av gjenværende barn, som søsken, venner og andre som hadde nær tilknytning til avdøde.Sorggruppene og organisasjonen LEVE hadde en betydelig funksjon ved at de etterlatte møtte andre i samme situasjon, ikke minst fordi man der traff likemenn.Sorggruppenes betydning har vært avgjørende for samtlige etterlatte.Selvmordet ble for mange en tankevekker som førte til økt bevisstgjøring på hva som virkelig betyr noe. Noen av disse funnene samsvarer med funn funnet i tidligere forskning (Dyregrov, Nordanger & Dyregrov, 2000). Avslutningsvis kommer jeg med forslag til forbedringer, og hva som kan gjøres for å redusere belastningene til de etterlatte. Nøkkelord: selvmord, etterlatte, arbeid, kriseteam, sosialt nettverk, sorggrupper, LEVE, livskvalitet