En strukturell fordeling av oppmerksomhet : En studie av kommunesammenslåinger

Abstract

Oppmerksomhet er en knapp ressurs grunnet individers begrensede kognitive kapasitet påpekte Herbert Simon i 1947 med sin da banebrytende bok Administrativ Behavior.Med dette var en forskningsagenda skapt som i de kommende årene ville utgjøre et av de mest sentrale fundamentene innenfor den moderne organisasjonsteorien. Den intellektuelle arven fra Carnegie Skolenble videreutviklet av William Ocasio i 1997 innenfor Attention-based view of the firmhvor oppmerksomhet eksplisitt ble medregnet som en viktig bestanddel innenfor organisatoriske beslutningsprosesser. Her presenteres en modell som sier at organisasjoner strukturer oppmerksomheten til deres beslutningstakere innenfor forskjellige situasjoner. På bakgrunn av dette etableres det et mønster som former hvordan oppmerksomhet finner sted. Med dette bakteppet er formålet innenfor denne studien å teste denne teorien sin gyldighet innenfor en norsk sammenheng, nærmere bestemt på kommunesammenslåinger. Her må det tas en rekke beslutninger på forskjellige nivåer fra vedtak til konstituering av ny kommune og dette skaper situasjoner og prosesser der oppmerksomhetenblir en knapp ressurs. Fellesnemnda og den planleggingen de gjør på et overordnet strategisk-ledelsesnivå er en slik situasjon og prosess. Derav ble ulike fellesnemnder innenfor totalt åtte kommunesammenslåinger sammenlignet for å gi et svar på problemstillingen: Vil forskjellige strukturelle kontekster føre til et forskjellig oppmerksomhetsfokus innenfor fellesnemnders planlegging av kommunale sammenslåingsprosesser?Tesen er at disse ulikhetene har en forankring i ulike strukturer som omgjør de ulike sammenslåingsprosessene. Håpet er at funnene fra denne studien vil bidra til økt teoretisk kunnskapom hvorvidtstrategiske overordnede planleggingsenheters oppmerksomhetsfokusering innenfor den offentlige sektor blir satt under klare situasjonsbetingelser fra den organisatoriske konteksten de er en del av. Resultatene, etter endt analyse, viser at oppmerksomhetsfokuset blant ulike fellesnemnder er ulike, men ulikhetene er betraktelig små. Dette kan ledes tilbake til sterke institusjonelle krefter som setter klare handlingsbetingelser og rammevilkår for hvordan aktørene sin oppmerksomhetsfokusering er, og at dette kommer enda klarere fram innenfor en offentlig kontekst kontra en privat. Oppmerksomhetsfokuset innenfor alle casene er da like forankret innenfor deres institusjonelle omgivelser og blir en indikasjon på den begrensede autonomiende kommunale enhetene har.