Samhandling og rehabilitering : En studie av hvordan kommuner i Region Kristiansand forstår samhandling, og hvordan det påvirker organiseringen av rehabiliteringstjenester

Abstract

Dagens helsesystem er svært komplekst ettersom det må tilpasses et bredt spekter av forskjellige brukere og pasienter medulike ogsammensatte behov.Det er stadigendringer i samfunnet når det kommer til folks helse,noe som fører tilat helsesystemet er understortpressfor å utvikle seg.Kommuner får stadig også mer ansvar for tilbudet av helsetjenester. Rehabilitering er en prosess sammensatt av flere tjenester med mål om at brukeren skal gjenvinne funksjoner etter å ha vært utsattfor en skade eller sykdom (Helse-og omsorgsdepartementet 2008).Det er knyttet en del utfordringer organisering avrehabiliteringstjenester. Likevel har fenomenet samhandlingmed tiden blitt et sentralt begrep i helsepolitikken,og anses som vesentligfor å kunne løse organisatoriske utfordringer helsesystemet står ovenfor. Til tross for dette er samhandling et komplekst fenomen, og det er krevende å få til samhandling av tjenester. Studien tar sikte på å besvare følgende problemstilling: ”Hvordan forstårkommuner fenomenet samhandlingi håndteringen av rehabiliteringsfeltets utfordringer, og hvilken betydning får det for organisering av tjenestene?”Avhandlingen er en undersøkelse av de syv kommunene i Region Kristiansand. Undersøkelsen som er gjennomført basert på et kvalitativ forskningsopplegg. Informasjon som har kommet fra semistrukturerte intervju er brukt som grunnlag for å besvare problemstillingen. Studien tar utgangspunkt i institusjonell teori. Dermed undersøkes og forklares forhold i kommunene ut i fra regulative, normative og kulturelt-kognitive elementer (Scott 2014).Avhandlingenviser at det er en forståelse blant informantene hva samhandling er, og hvorfor det er vesentlig. Likevel kommer det frem av studien at det ikkeforeligger enfelles forståelse av samhandling på tvers avtjenester som jobber med rehabilitering. Det erikke gode nok verktøy og strukturer for samhandling i kommunene, og det fører til utfordringer i organisering av tjenesten (Scott 2014).