Er demokratisk legitimitet forenelig med økonomisk effektivitet? : En studie av domsavsigelser på den europeiske stabiliseringsmekanismen i Estland, Irland og Tyskland

Abstract

Denne oppgaven tar for seg Den europeiske stabiliseringsmekanismen (ESM) som ble opprettet i 2012 som en mellomstatlig organisasjon av medlemsstatene i eurosonen. Målet med å etablere en slik stabiliseringsmekanisme var både å løse flokene fra eurokrisen, men også for å sikre økonomisk stabilitet i eurosonen som helhet. Etter dens opprettelse har ESM vært under kraftig kritikk for å være udemokratisk. Om ESM er udemokratisk eller ikke, har vært til gjenstand for diskusjon i både nasjonale og internasjonale domstoler. Nå stilles dette spørsmålet i denne oppgaven, og gjennom en studie av tidligere domsavsigelser fra Estland, Irland og Tyskland vil jeg diskutere denne tematikken. Dette er et nyttig gjøremål fordi ESM er av betydning for medlemsstatene. Ordningen kan sies å være overgripende over medlemsstaters nasjonale budsjett, den viktigste kjernekompetansen til staten. Studien ønsker å besvare følgende problemstilling: Er ESM udemokratisk? Hvis så,hvordan kommer dette til utrykk?Studien er en kvalitativ casestudie hvor domsavsigelser fra Estland, Irland og Tyskland utgjør dataen. Disse tre landene er valgt fordi de bidrar til en variasjons i utvalget hva angår historie, posisjon i EU og rettsvesen. Formålet er å anvende dataen for å forstå om ESM er udemokratisk, og hvordan dette kommer til utrykk. Studien vil også ta for seg hvilke avveininger som gjøres i domsavsigelsene, og hvordan disse kan forstås. Studien tar utgangspunkt i tre teoretiske tilnærminger som tar for seg demokratiteori. Dette er teoretisketilnærming fra Moravcsik, Majone og Føllesdal og Hix. Teoriene er valgt fordi de står på hver sin side i debatten om EU lider av et demokratisk underskudd. Majone og Moravcsik mener at EU ikke lider av et demokratisk underskudd, noe Føllesdal og Hix er uenige i. Funn fra studien viser at de er tre hovedutfordringer knyttet til ESM og demokratisk legitimitet. Den første utfordringen tar for seg om ESM svekker statenes suverenitet. Den andre utfordringen ser nærmere på om ESM bidrar til en vridning som myndiggjør den utøvende makten på bekostning av den lovgivende. Den siste utfordringen ser nærmere på demokratiske utfordringer vedat ESM er etablert utenfor det teoretiske rammeverket. Hva funnene fra studiene viser er at det er ulike forutsetningerunder hver av utfordringene, til å si at ESM er udemokratisk. Til tross for dette er den sterkeste argumentasjonsrekken i oppgavenat svekkelse av staters suverenitet og parlamentenes budsjettmyndighet kan legitimeres, så fremst at ESM bidrar til effektive løsninger. Avslutningsvis ser jeg på veien videre for ESM, og argumenterer for at ESM må underlegges Den europeiske unions formelle struktur. Så lenge ESM er opprettet som en mellomstatlig organisasjon vil det være vanskelig å sikre demokratisk ansvarliggjøring og legitimitet.