Maktbruk sin innvirkning på endringsprosesser : En case-studie av forskjeller i endringsprosessene til kommunesammenslåinger ved bruk av tvang i forhold til frivillighet

Abstract

Hvordan forskjellig bruk av makt påvirker endringsprosesser har vært forsket på i en lengre periode, og har ført til en mengde teorier. I denne oppgaven tok jeg for meg bruk av tvang i forhold til frivillighet i en endringsprosess. Teorien bygger opp under antagelsen at om det vil være forskjeller i slike tilfeller. Som avgrensning bruke så jeg på to kommunesammenslåingsprosesser der det i énprosess har blitt brukt tvang, og énder partene har gått inn frivillig. Prosessen der det har blitt brukt tvang, er nye Lindesnes, hvorLindesnes kommune stemte imot en sammenslåing med Mandal-og Marnardal kommune. Stortinget grep dermed inn, og tvang Lindesnes med i sammenslåingsprosessen. Nye Asker sin sammenslåingsprosess består av tre kommunersom alle gikk inn i sammenslåingen frivillig. Problemstillingen som blir undersøkt er «i hvilken grad påvirker tvang endringsprosessene i en kommunesammenslåing?»Teorien i oppgaven er tredelt, der første del omhandler maktbruk sin påvirkning av endringsprosesser.Denne delen tar utgangspunkt i to av Boonstra & Gravenhorst sine maktdimensjoner. Den neste delen tar for seg implementeringsteori, med fokus på implementeringsperspektivene top-down og bottom-up. Den siste delen tarfor seg endringsstrategiene Eog O. Disse strategiene blir delt inn etter seks dimensjoner, som også har vær sin hypotese knyttet til seg. Strategiene vil fungere som operasjonaliseringer av top-down og bottom-up perspektivene. Datagrunnlaget til oppgaven kommer fra en analyse av sakene fra fellesnemndene til de to sammenslåingsprosessene. Sakene ble delt inn etter dimensjonene under strategi E og O, for deretter å bli sammenlignet på tvers av sammenslåingsprosessene. Som et supplement ble og de to sammenslåingsprosessene sine intensjonsavtaler, styringsdokumenter og planprogrammet til nye Lindesnes. Hovedfunnene i oppgaven var at det gjennom studien ikke kunne bli identifisert noen forskjeller mellom de to sammenslåingsprosessene. Dette ble vist gjennom sakene fra fellesnemnd sin plassering under endringsstrategiene, samtidig som intensjonsavtalene, styringsdokumentene og planprogrammet til nye Lindesnes heller ikke viste noen forskjeller. Som en mulig forklaring påmangelen på forskjeller bruker jeg Scott sin regulative-og normativepilar. Jeg går også igjennom mulige feil med teoridelen og metodedelen av oppgaven. Mulige feil med teorien kunne være at den tar utgangspunkt i ytterpunkter, noe som kan føre til at saker kan være vanskelig å plassere. I metoden kan det være skjulte variabler som påvirker den avhengige.