Kommunikasjonsrådgivere, en demokratisk utfordring?

Abstract

Denne studien undersøker problemstillingen: Hva slags roller har kommunikasjonsrådgiverepå Stortinget, og hvilken betydning kan rollene ha for demokratisk legitimitet?Gjennom følgende tre teoretiske pilarer (1) nettverksamfunnet, (2) organisasjon og demokrati og (3) eksperter som påvirkere, utforsker studien seks premisser. Studien gjør et skille mellom makt og innflytelse, og gjør dermed et skille fra tradisjonell, norsk maktforskning; kommunikasjonsrådgiverne er ansatt for å nettopp påvirke sine ledere, de demokratisk folkevalgtes oppfatning hva gjelder kommunikasjon. Skulle makt og innflytelse bli definert somdet samme, ville man bare gjennom stillingsbeskrivelsen til kommunikasjonsrådgiverne sagt at de var en utfordring for demokratisk legitimitet. Makt og innflytelse har det til felles at de begge handler om påvirkning. Studiens avhengige variabel er demokratisk legitimitet, og de uavhengige variablene er kommunikasjonsrådgivernes roller:(1) silingsfunksjon, (2) pressekontakt, (3) støttefunksjon i krisetider, (4) utarbeide policy og (5) være en forlenget arm for stortingsrepresentantene. De tre første funksjonene knyttes opp mot at de gir kommunikasjonsrådgiverne innflytelse, men at dette ikke trosser demokratisk legitimitet. De to siste rollene er i større grad demokratisk utfordrende, i og med de omhandler funksjoner som utøves i detstudien kaller «gråsonetilfeller», hvor det blant annet er avdekket enkelte tilfeller hvor kommunikasjonsrådgiverne har fått representanter til å gjøre ting de i utgangspunktet ikke ville. Gjennom disse rollene konkluderer studien med at kommunikasjonsrådgiverne har påvirkning på stortingsrepresentantene, og at det kan argumenteres med at deres virke har fått implikasjoner for demokratisk legitimitet. I forlengelsen av konklusjonen underbygges et viktig poeng om tilstanden til den demokratiske legitimiteten ville vært forverret uten kommunikasjonsrådgiverne, og at de kan tilegnes en del ære for å ha reddet demokrati som styringsform, fra omgivelser med stadig mer kompleksitet, komplekse demokratiske roller og stadig flere eksperter. Studien avslutter med anbefalinger til videre forskning og noen råd til hva bransjen kan lære av studien.