Fritt skolevalg eller fritt skolefall? : En komparativ studie av reformen fritt skolevalgs påvirkning på de videregående skolene i kristiansandsregionen

Abstract

Fremveksten av a-og b-skoler har vært engrunn til bekymring i samfunnet. Reformen fritt skolevalg eller karakterbasert inntak er en markedsbasert tenkning som har inntatt de videregående skolene. Oslo-skolene har hatt frie konkurransekrefter mellom skolene og vi har sett eksempler på hvordan dette har resultert i økt sosioøkonomisk og etnisk segregering. Østlandethar forholdt seg lenger til reformen og vi tendensen har ført til markedsføringstiltak hvor noen skoler har brukt hundretusener på tiltak for å forbedre omdømme og tiltrekke seg de beste elevene. Formålet med denne oppgaven var å se på tilstandene her i Vest –Agder fylkeskommune. Hvordan har de ulike skolene og instansene reagert på reformen siden den ble innført her for 4 år siden? Harreformen ført til endringer på de ulike skolene og finnes det ulikheter mellom skolene? Vi ønsket å se på hvordan markedskreftene har påvirket skolene vedde ulike elementene som en organisasjon innehar. Hvilke endringer som har oppstått, hvor er de størst og minst og hvordan kan vi forklare disse endringene i lys av endringsteori. Problemstillingen vår er som følger:Hvilke endringer har skjedd i de videregående skolene i Kristiansandsregionen etter reformen fritt skolevalg og hva kan forklare disse?Funnene i denne oppgaven viser reformen har hatt effekt og skolene har hatt økt fokus på markedsføring og omdømmebygging. Den størsteendringen er funnet ved de formelleelementene som struktur og mål, samt en endring i det uformelle elementet kultur,som synes gjennom artefakter og innsats blant lærerprofesjonen. Det som påvirker endring mest er den strenge økonomiske handlingsrammen til fylket. Det fremkommer også at administrasjonen har mest makt gjennom prosessen som hører med til endringstiltakene og omfang, samt at de andre interessentene og aktørene har begrenset påvirkningskraft. Det foreligger heller ingen felles plattform for innovasjon og endringsagenter er ofte vilkårlige på de ulike nivåer i organisasjonen. Det forekommer sterke krefter og motkrefter til reformen gjennom ulike styringskrefter stat, akademia og marked,som gjennomsyrer konteksten og påvirker hvor sterk endringskraft reformen får. Prosjektet viser tydelig atkombinerte skoler har fått mest negativ effekt av reformen og dermed størst drivkraft til endring. Det har ikke vært enkelt å avklareom våre funn er direkte tilknyttet reformen eller om de har andre årsaksforklaringer, noe som gjør at vi er forsiktige med å trekke endelige konklusjoner.