Folkehelse i Europa under «den Store Resesjonen» : En longitudinal studie av 177 europeiske regioner om helsekonsekvensene av «den Store Resesjonen»

Abstract

«Den Store Resesjonen» startet som en finanskrise i 2007/2008 og skulle vise seg å bli den mest alvorlige økonomiske krisen siden «den Store Depresjonen» på 1930-tallet. Arbeidsledigheten økte årene som fulgte og i dag er det fremdeles land i Europa med høyere arbeidsledighet enn tiden før resesjonen. Det har blitt forsket mye på hvilke effekter resesjonen har hatt på folkehelsen, hvor en av antakelsene er at folkehelsen blir svekket av økt arbeidsledighet. Men forskningslitteraturen er ikke enige i hvor stor denne effekten er eller om den faktisk alltid er negativ. Noen studier viser til at befolkningen som helhet opplever positive helsemessige konsekvenser, mens andre viser til at økt arbeidsledighet svekker folkehelsen, særlig blant de som blir arbeidsledige. Svakheten til en høyere andel av studiene er at de undersøker ett lands helsesituasjon, eller sammenligner noen få land eller har data som kun dekker en kort, muligens for kort tidsperiode. Dette gjør det vanskelig å få gode estimater på effekten av økende arbeidsledighet. Denne masteroppgaven har undersøkt i hvilken grad den Store Resesjonen har hatt negative konsekvenser for folkehelsen i Europa. Studien tar utgangspunkt i 177 regioner og syv runder (2002-2014) med data fra ESS. Det er utført longitudinell studie som empirisk analyserer flere enheter og over flere år enn tidligere publisert forskning som jeg har klart å finne. Analysen i oppgaven er to-delt og søker svar på åtte forskningsspørsmål. Den innledende analysen undersøker folkehelsen i befolkningen på individnivå. I hoved-analysen undersøkes hvordan folkehelsen endres over tid i befolkningen på regionnivå, og hvordan endringene korrelerer med endringer i arbeidsledighet. Samlet indikerer resultatene at den Store Resesjonen har ført til svekket folkehelse i befolkningen som følge av økt arbeidsledighet og at en del av forverringen skyldes individuell arbeidsledighet.