I beste fall en god nummer to : Om kjønnsforskjeller i fotballen på Sørlandet

Abstract

Fotball er for lengst blitt Norges største og mest populære idrett for jenter og kvinner. Likevel er fotballarenaen svært mannsdominert, og idretten preges fortsatt av store kjønnsforskjeller. Formålet med denne studien er å belyse hvordan kjønnsforskjeller i fotballen kommer til uttrykk på Sørlandet. Spesielt synes jeg det kan være interessant å gjøre en slik studie i den minst likestilte landsdelen, der det viser seg at over 80 prosent av alle fotballag i Agder Fotballkrets er gutte- og herrelag. Jeg har benytta meg av to ulike tilnærminger for å belyse de store kjønnsforskjellene som finnes. Først vil jeg se på fotballdiskursen gjennom de to største avisene på Sørlandet, Fædrelandsvennen og Agderposten, og deretter ved å intervjue sju kvinner som alle har spilt i toppfotballen på Sørlandet. Ved hjelp av Foucault sine diskursbegreper har jeg sett på hvordan fotballdiskursen gjennom de to avisene er bygd opp. Jeg har sett på avisenes dekning av fotballagene Amazon Grimstad og FK Jerv. Det viser seg at dekninga er ekstremt asymmetrisk på flere områder. Den mannlige delen av denne diskursen er bygd opp i stor kontrast til den kvinnelige. De defineres på mange måter i opposisjon til hverandre. Jerv blir framstilt som et lag med gode spiller, gode resultater og som et sterkt kollektiv av individuelle spillere, mens Amazon er blottet for en slik karakteristika. Dette er et lag med store økonomiske problemer, mye sponsorbråk og der de dårlige resultatene får mest oppmerksomhet. Ved å bruke kjønnsteoretiske tilnærminger, som Connells maskulinitetsteori, ser vi hvordan fotballdiskursen er hierarkisk oppbygd og hvordan fotballdiskursens oppbygging bidrar til å posisjonere menn i et motsetningsforhold til kvinner. Analysen viser hvordan avisene konstruerer det mannlige kollektive som det allmenne, og med det også fraværet av det kvinnelige kollektivets allmenhet. Den kvinnelige fotballdiskursen på Sørlandet skapes dermed på bakgrunn av et stort fravær. De to største avisene på Sørlandet har omtrent ikke kvinnelige stemmer i sin dekning av toppfotball. I oppgavens andre analysekapittel har jeg intervjua kvinnelige toppfotballspillere. Målet har vært å få en økt forståelse for hvordan de kvinnelige spillerne opplever sin egen rolle i den sørlandske fotballkulturen. Hvordan opplever de å være en del av den mannlige fotballverden? Ved å bruke Bourdieus teoretiske begreper har jeg forsøkt å finne ut hvordan kvinnenes tilgang på de ulike kapitaltypene former deres habitus som kvinnelige fotballspillere på Sørlandet. Ved bruk av Foucault, Connell og Bourdieu sine teorier kan den 3 mannlige dominansen forklares utfra strukturelle betingelser. Det er strukturen som legger begrensinger på fotballspillets muligheter for kvinnene. Fotballspillende kvinner blir nedprioritert av sosiale institusjoner som media, næringslivet, NFF, kommunen og lokalsamfunnet. Ved å ta i bruk et utvida kulturbegrep forsøker jeg å fange opp at fotballen også har kulturelle begrensninger som legger føringer på fotballspillets muligheter for kvinner. Ann Swidler viser hvordan kulturen kan legge begrensninger for våre handlinger, uavhengig av dominansrelasjoner. Dermed kan den mannlige dominansen på fotballfeltet også forklares med at dette på mange måter er nedfelt i kulturen. Et lokalsamfunns holdninger til kvinnefotball kan derfor ligge i verdier, normer og forventninger vi bærer med oss, og som gradvis har blitt sosialisert inn i den sørlandske kulturen. Kanskje er det nettopp den komplekse relasjonen mellom de strukturelle begrensningene og de kulturelle normene og forventningene som bidrar til å begrense fotballspillets muligheter for kvinner på Sørlandet.