Styring av innovasjonsporteføljer i skalaintensive tjenestebedrifter

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å fremskaffe kunnskap om hvordan tjenesteinnovasjonsporteføljer styres. Forskning på styring av innovasjonsporteføljer har i hovedsak tatt utgangspunkt i studier av vareproduserende næring, og fokusert på styring av produktinnovasjonsporteføljer. Vi vet derfor mye om hvordan bedrifter styrer produktinnovasjonsporteføljer, men det er usikkert om bedrifter styrer tjenesteinnovasjonsporteføljer på samme måte. Spørsmålet er om den etablerte kunnskapen, som er basert på studier av produktinnovasjoner, også er gyldig for tjenesteinnovasjon. Dette kunnskapshullet er problematisk ettersom tjenesteinnovasjon er et viktig strategisk virkemiddel for store deler av næringslivet. Studien forsøker å bidra til å fylle kunnskapshullet ved å studere praksis for innovasjonsporteføljer i et utvalg av skalaintensive tjenestebedrifter. Empiriske funn indikerer at styring av tjenesteinnovasjonsporteføljer varier. Det er funnet en praksis i de studerte bedriftene som avviker fra normativ litteratur på hvordan produktinnovasjonsporteføljer bør styres. Det er også funnet en ulik praksis mellom bedriftene. Enkelte bedrifter viser til formalisert praksis der andre viser til mer uformelle prosesser. Den kvalitative studien er begrenset av utvalget, og empirien gir grunnlag for å si noe om hvordan praksisen for tjenesteinnovasjonsporteføljer ser ut for de studerte tjenestebedriftene. Basert på dataene er det imidlertid utfordrende å si hva som kjennetegner beste praksis, og det er vanskelig å råde bedriftene til hvordan de best kan styre tjenesteinnovasjonsporteføljer. Det er imidlertid utviklet fire proposisjoner som forsøker å gi en innsikt i forholdet mellom litteraturen og empirien. Studien bidrar til å gi innsikt i hvordan skalaintensive tjenestebedrifter i dag styrer tjenesteinnovasjonsporteføljer. Litteraturen er fremdeles under utvikling, og det er identifisert et behov for videre forskning.