dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan medlemsbedriftene i Oslo Edtech
Cluster, som er en klynge for virksomheter innenfor educational technology i Norge, kobler
kunnskap. Basert på resultater fra denne undersøkelsen i tillegg til teorier skal det også besvares
hvordan andre klynger kan forbedre kunnskapsdelingen mellom sine medlemsbedrifter. Edtech
næringen består av teknologiske læringsplattformer som hjelper til bedre læring for alt fra barn
til studenter og kompetansehevning på arbeidsplasser.
For å studere deling av kunnskap i Oslo Edtech Cluster blir teorier om kunnskapsdeling
gjennomgått. Under dette blir nettverk, innovasjonsmåter og sosialkapital gjennom bonding og
bridging gjennomgått for å se hvordan kunnskap kan deles på ulike måter og i ulike
sammenhenger. Deretter blir kunnskapsbaser gjennomgått fordi dette er den kunnskapen en
virksomhet trenger for å innovere, og innovasjon er et resultat som kan oppstå når ny kunnskap
kobles, eller eksisterende kunnskap kobles på nye måter. Næringsklyngeteori blir gjennomgått
for å lære mer om klynger, deres oppbygning og hvorfor de oppstår. Til slutt blir
innovasjonssystem og regionalt innovasjonssystem studert for å se hvordan regionen og
nærmiljøet påvirker en virksomhet og dens innovasjonsevne.
Det er utviklet to forskerspørsmål, et som skal svares ved hjelp av empirien: «Hvordan kobles
ulike typer kunnskap i virksomheter som er med i Oslo Edtech Cluster?», og et teoretisk som
besvares ved hjelp av teori og det som kommer frem i analysen av empirien: «Hvordan kan
klyngeorganisasjoner bidra til kobling av kunnskap hos sine medlemsbedrifter?». For å svare
på disse forskerspørsmålene blir det brukt en metode som består av å analysere et tidligere
utført, og foreløpig upublisert, surveybasert studie av Oslo Edtech Cluster og deres
virksomheter. Dette blir brukt som empiri i tillegg til fem kvalitative intervjuer utført av
masterstudenten i klyngen.
Empirien bidrar med gode svar og analysen viser at virksomhetene i Oslo Edtech Cluster
benytter en syntetisk kunnskapsbase, særlig når de samarbeider innad i klyngen og benytter
bonding sosial kapital for deling av kunnskap og informasjon. Det er tendenser til tette bånd
internt i klyngen, noe som gjør at virksomhetene har tillitt til hverandre og kan starte både
formelle og uformelle samarbeid der kunnskap kobles. Internt i virksomhetene, og eksternt
utenfor klyngen, benytter noen av virksomhetene fra surveydata også analytisk kunnskap, som hentes inn i samarbeid med universiteter/høyskoler og FoU-institusjoner. Disse virksomhetene
viser derfor en absorptive capasity til å hente inn og utnytte analytisk kunnskap, uten at de
nødvendigvis utfører sin egen forskning. Det kan også antas (selv om det ikke kommer frem i
undersøkelsene) at symbolsk kunnskapsbase finnes i virksomhetene, særlig de som utvikler
produkter og tjenester for barn. Undersøkelsen viser også ut at ekstern kunnskapsdeling i
hovedsak skjer gjennom bridging sosial kapital i eksterne samarbeid med andre i næringen,
også av klyngeadministrasjonen som hjelper sine medlemmer til å utvide sine nettverk nasjonalt
og internasjonalt, i og utenfor næringen.
For andre klyngeadministrasjoner er det viktig å oppfordre til deling av kunnskap internt i
klyngen som skaper bånd mellom medlemmene og deretter tillitt som kan føre til samarbeid og
kunnskapskobling. En klyngeadministrasjon bør også fungere som bridge mellom sine
medlemmer og andre i og utenfor næringen for å øke nettverket og hente inn kunnskap eksternt,
og den bør fungere som bridges til alle ledd i økosystemet i tillegg til andre næringer. | nb_NO |