Diskursanalyse av Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016) : En kvalitativ studie av diskursen om integrering i stortingsmeldinger, og hvordan dette kan forstås i et maktperspektiv

Abstract

Dette masterprosjektet har som mål å utforske og sammenligne diskursen om integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016), og hvordan dette kan forstås i et maktperspektiv. I tillegg ønsker jeg å sette dette i en historisk kontekst. Jeg inndrar derfor også tidligere forskning på fem stortingsmeldinger om integrering fra 1974 til 2004. Dette kan også anses som en form for datamateriale, da jeg også legger et analytisk blikk på disse. Det er foreløpig ikke forsket på Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016) med integrering som fokus. Jeg synes det er aktuelt å undersøke disse da integrering av innvandrere med fluktbakgrunn er noe Norge må forholde seg til, med tanke på flyktningsituasjonen i verden. Jeg ser det også som et supplement til tidligere forskning at det blir kastet lys på to nyere stortingsmeldinger om integrering. Studien er et kvalitativt forskningsopplegg og jeg benytter meg av diskursanalyse som metode, da jeg mener det best egner seg til å besvare problemstillingen. Med diskurs menes det bestemte måter å snakke om og forstå verden på, eller deler av verden (Jørgensen & Phillips, 1999, s. 9). Ifølge diskursteori anses praksisen på integreringsfeltet å være bestemt av diskursen (Henriksen, 2013). Problemstillingen for prosjektet er: - Hvordan fremstår diskursen om integrering i ulike stortingsmeldinger fra 1974 og frem til i dag, med hovedfokus på Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016), og hvordan kan dette forstås i et maktperspektiv? Diskursanalysen viser at integrering i Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016) anses for å være en prosess som vedrører alle i samfunnet. Det kommer frem en rekke forventninger til de som fremgår som mottakere av stortingsmeldingene. Forskjellen mellom Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016) er hovedsakelig knyttet til hvilke forventninger det stilles til innvandrere. Det handler om vektleggingen av den enkelte innvandrers innsats for integrering. I Meld. St. 30 (2015-2016) er det rent eksplisitt større fokus på innvandreres egeninnsats i integreringsprosessen sammenlignet med Meld. St. 6 (2012- 2013), hvor et slikt begrep ikke forekommer. Det er ikke ensbetydende med et fravær av innhold om innvandreres egeninnsats for integrering i Meld. St. 6 (2012-2013), men det trer ikke like 3 sterkt frem som i Meld. St. 30 (2015-2016). Foruten denne forskjellen, som hovedsakelig går på hva som eksplisitt uttrykkes, viser funnene at Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015- 2016) er en del av den samme diskursen. Ved å sette diskursen i Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016) i en historisk kontekst, med tidligere stortingsmeldinger fra 1974 til 2004, er det større forskjeller og direkte motsetninger når det kommer til diskursen om integrering. I St. Meld. nr. 74 (1979-1980) blir det hevdet at innvandrere må ha forankring i egen kultur for at integrering skal lykkes, og det offentlige må gi innvandrere særtiltak og beskyttelse av opprinnelig kultur. I St. Meld. nr. 39 (1987-1988) anses innvandreres kultur mer som en trussel mot integrering, videre skal ikke innvandrere behandles som en gruppe som trenger særtiltak, men som en del av den generelle velferdsstatlige politikken. I lyset av teorien jeg presenterer i oppgaven, hovedsakelig Foucaults diskurs- og maktteori, viser mine funn at forståelsen av integrering bestemmes av den virkelighet og kunnskap som stortingsmeldingene er bærere av. Med andre ord er den bestemt av diskursen, da denne definerer integrering og hva som må til for å kunne bli integrert. Funnene viser at diskursen om integrering er i stadig endring, og dermed er det umulig å sette to streker under svaret på, hva som må til for at innvandrere med fluktbakgrunn skal bli integrert. Dette henger sammen med at kunnskap blir til i diskursen. Hva som blir ansett som sant på et tidspunkt blir ikke nødvendigvis ansett som sant på et senere tidspunkt (Burr, 1995). Mine funn blir drøftet i et maktperspektiv, ut ifra Foucaults forståelse av makt. Han hevder at makt og kunnskap henger sammen. Vi ser at kunnskapen om integrering i stortingsmeldingene fører til konkrete praksiser som f.eks. introduksjonsordningen. Praksisene skaper sammen med kunnskapen subjektet integrert innvandrer, og innvandrere har derfor ikke makt over de betingelsene de er betinget av (Henriksen, 2013, s. 58). Dette gjelder ikke bare subjektet innvandrer, men alle som er en del av diskursen, i dette tilfellet alle i samfunnet.