Wicked Formidling : Senderorienterte formidlingsutfordringer i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme - Hvilke formidlingsutfordringer står organisasjoner som Plattform ovenfor?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å gi svar på hvilke formidlingsutfordringer organisasjoner som Plattform står ovenfor. Plattform er en av flere aktører i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme på norsk sokkel. Selv om Plattform har en plass i denne oppgaven fungerer likevel organisasjonen som en illustrasjon, en rød tråd, på andre organisasjoner som er aktive på feltet. Radikalisering og voldelig ekstremisme er fenomener som kan beskrives som «wicked problems», problemer som er så komplekse at man ikke engang vet hva problemet er før man får fikset det. Siden 2.verdenskrig har det blitt forsket på ekstremisme i Norge, men lite, om noe, har sett eksplisitt på de senderorienterte utfordringene i arbeidet. Denne oppgaven har, ambisiøst, forsøkt å finne eksempler på hva som gjør radikalisering og voldelig ekstremisme til «wicked problems» og hvilke strukturer og relasjoner i nettverkssfæren som utgjør formidlingsutfordringer. Med et svært ambisiøst mål, ble et eksplorativt design benyttet i for å innhente og tolke data. Like ambisiøst ble det forsøkt å lage et teoretisk rammeverk gjennom å koble sammen kommunikasjonsteori, nettverksteori og wicked problems, som kan falle innunder statsvitenskapsparadigmet. Samtidig har jeg gjennomgående benyttet meg av ekstremismeforskning og omverdensanalyser for å gi et bakteppe og en kontekst for studien, de forebyggende organisasjonene og ekstremisme i seg selv. Slikt sett vil denne oppgaven være like mye et bakteppe for hypoteseutvikling for nye studier, som et studie som gir anvendbar «to streker under svaret»-kunnskap – for det kan det være for tentativt både teoretisk og metodisk. Likevel er det blitt presentert, og diskutert, potensielle formidlingsutfordringer. I kapittel 5 «Funn» har jeg delt inn funnene i to kategorier: De som går på fenomenet i seg selv, og de som hører til nettverksdimensjonen. I forhold til hva fenomenet dreier seg om er det ulik oppfatning i forhold til det helhetlige perspektivet, men informantene er samstemte i at begrepsapparatet er kontroversielt. De utfordrer også tanken på om verktøyene som er tilgjengelige for å forebygge er tilstrekkelige, hensiktsmessige eller rett ut feil. I nettverksdimensjonen trekkes det frem et komplekst landskap med mange samarbeidsaktører som er vanskelige å koordinere, i konkurranse, med uklare mandat og ulike behov og synspunkter. Spesielt virker det som om relasjonen mellom 3 rammesetteren, en definitiv interessent som kontrollerer ressurser og fokusområder, og avsenderorganisasjonen fører til formidlingsutfordringer. I diskusjonskapittelet, kapittel 7, har jeg forsøkt å diskutere hvordan funnene kan komme til syne i praksis, hvordan nettverksutfordringene og fenomenutfordringene henger sammen, og hvordan det kan utgjøre formidlingsutfordringer. I den grad man kan trekke ut en konklusjon er det naturlig at fenomenet og nettverket henger sammen, fordi nettverket arbeider mot å forebygge fenomenet i diskursen satt av aktører i nettverket som har ulike behov og forståelser. Samtidig er det slik at utfordringene ikke trenger være av kommunikativ-art, men formidlingsutfordringene kan gjerne komme i kjølvannet av andre utfordringer og veivalg.