Fra vedtak til implementering : en studie av implementering av eierskapsstrategi i fire kommuner

Abstract

De siste førti årene har forskere stilt spørsmål ved hvorfor implementering ofte avviker fra beslutningstakeres mål og intensjoner. Min studie tok for seg implementering og hindringer som kan oppstå. For å gjøre en avgrensing så jeg på implementeringen av et vedtak fra en interkommunal næringsplan for Knutepunkt Sørlandet fra 2008-2011. Knutepunktet er et interkommunalt samarbeid i Kristiansandsregionen. Vedtaket tok for seg utarbeidelsen av eierstrategier for selskaper kommunene var medeiere av. Min studie fokuserte på implementeringen av vedtaket i Kristiansand, Vennesla, Lillesand og Iveland kommune. Problemstillingen som ble undersøkt var hvorfor samme vedtak blir implementert i noen kommuner, men ikke i andre. Det teoretiske rammeverket som ble valgt for å belyse problemstillingen baserte seg i hovedsak på planteori og implementeringsteori. Rammeverket, som baserer seg på modellen til Mazmanian og Sabatier, ble utvidet ved bruk av nyere forskning og forskning på implementering i kommuner i Norge, Danmark og Sverige. Modellen inneholder seks variabler som kan påvirke implementeringen av et vedtak. Variablene er; målsettinger, bakenforliggende teori, bruken av handlingsplaner, ansattes engasjement og kompetanse, interessegrupper og politiske og økonomiske forhold. For å samle inn data om implementeringen av vedtaket ble det brukt en komparativ casestudie. Implementeringen i kommunene ble studert internt i hver kommune og sammenlignet på tvers. Det ble brukt en snøballmetode. Intervjuene foregikk i to runder der jeg først hadde en samtale med informanter, som kunne gi meg informasjon om aktuelle respondenter. I neste runde ble respondentene intervjuet. Hovedfunn i studien var at prioritering av andre kommunale oppgaver, kapasitet, personer i kommunen med en pådriverrolle, bruken av handlingsplaner og politisk prioritering påvirket implementeringen av vedtaket i ulik grad i de fire kommunene. Kapasitet ble fremhevet som det viktigste hovedfunnet. Variabelen påvirket implementeringen direkte, og indirekte gjennom påvirkning av andre variabler. Kommunenes kapasitet ble diskutert videre med fokus på årsaksforhold, spesialisering, kommunestørrelse og styring på flere nivåer. Utfordringer med modellen og kontekst ble drøftet. Det ble satt fokus på governance og oversetting av organisasjonsoppskrifter. Studien ble avsluttet med fokus på debatten om kommunesammenslåing. Det konkluderes med at debatten om kommunesammenslåing inneholdt mange av de samme utfordringene som ble drøftet i denne studien. En løsning på utfordringene med implementering kunne ha vært å slå sammen kommunene.