Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkei, Janne
dc.date.accessioned2017-09-20T13:32:29Z
dc.date.available2017-09-20T13:32:29Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2455825
dc.descriptionMasteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2017nb_NO
dc.description.abstractOffentlig sektors til tider massive bruk av eksterne konsulenter bidro til mitt ønske om å se på konsulentenes eventuelle påvirkning på offentlige tjenester. Med bakgrunn i funksjoshemmedebevegelsen, fremsto det som interessant å studere hvilke råd konsulentene gir til norske kommuner når det gjelder utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon. Jeg ønsket også å se på hvordan kommunene vurderte og håndterte disse rådene. Området preges av at utviklingshemmede samlokaliseres i stadig større bofellesskap, på tross av nasjonalt og internasjonalt regelverk som skal demme opp mot dette. Min problemstiling ble som følger av dette: Hvordan påvirker eksterne konsulenter utforming av kommunale tjenester? For å besvare dette spørsmålet undersøkte jeg følgende : • Hva preger konsulentenes rådgivning og rolle overfor kommunene når det gjelder utforming av utviklingshemmedes botilbud? • Hvordan håndterer kommunene konsulentenes anbefalinger? Prosjektets tema er forankret i to teoretiske paradigmer. I den modernistiske tilnærmingen tar jeg utgangspunkt i byråkratiteori, ressursavhengighetsteori og Contingencyteoretiske tilnærminger. Moteteoretiske forklaringsmodeller er i fokus i den neo-institusjonelle tilnærmingen. Mitt design er induktivt med et kvalitativt forskningsdesign. Jeg har 2 konsulent-Case (Rune Devold og PwC) og to kommune-case (Ringerike og Stavanger). Jeg benytter meg av dokumentanalyser av konsuelentenes rapporter og kommunale saksparpirer, samt intervjuundersøkelser av 8 informanter fra de to kommunene. Ingen av teoriene gir fullgod forklaring på de aktuelle funnene. Allikevel fremstår moteteorien som den med størst forklaringskraft. Det mest utpregete funnet for konsulentene er at verdien kostnadseffektivitet er eneste verdi som benyttes som begrunnelse for de feil og mangler med organisasjonen som konsulentene finner. Kvalitet er i liten grad i fokus. Konsulentene vurderer også at 10 av 12 kommuner med fordel kan omstrukturere sine bofellesskap til større enheter. Som politisk-administrative enheter er kommunene mer enn andre påvirket av sine institusjonelle omgivelser. Hovedfunnet for kommunene er at behov for legitimitet og kontroll er viktige beveggrunner for konsulentenes bruk av eksterne konsulenter.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectME502nb_NO
dc.titleEksterne konsulenters påvirkning på kommunale tjenester : casestudier av 2 konsulentselskaper og av 2 kommunernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242nb_NO
dc.source.pagenumberVIII, 101 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal