Lokale folkeavstemninger i lys av kommunereformen : en kvantitativ studie av folkeavstemninger i perioden 2015-2017

Abstract

Studien tar sikte på å besvare følgende problemstillinger: «Kan trekk ved befolkningen, trekk ved kommunene og trekk ved avstemningene forklare oppslutningen ved folkeavstemningen?» og «Kan trekk ved kommunene og trekk ved avstemningene forklare resultatet (ja/nei/vet ikke) av folkeavstemningene?» Avhandlingen er en kvantitativ studie der samtlige 217 kommuner som har avholdt folkeavstemninger om kommunesammenslåing, er undersøkt. Datamaterialet oppgaven bygger på er innhentet fra Distriktssenteret og Statistisk Sentralbyrå, i hovedsak. Studien tar i hovedsak utgangspunkt i teori hentet fra lokalvalgsforskning, og forsøker å belyse problemstillingene med tre ulike teoretiske tilnærminger. Disse er trekk befolkningen, trekk ved kommunen og trekk ved avstemningene. Funn fra studien indikerer at variasjon i oppslutning kan forklares gjennom de tre trekkene med en forklaringskraft på 43,6 %. Studien finner også at variasjon i resultat hvor vi kun har sett på trekk ved kommunen og trekk ved avstemning har en forklaringskraft på 18,1%. Dette er lavere enn forventet, og kan ses i lys av forholdet mellom ensaks- og partivalg. Resultatene fra undersøkelsene gjort på oppslutning har vist at det er seks av de 14 variablene vi har inkludert som har vært signifikante. Disse er andel innvandrere, gjennomsnittlig bruttoinntekt, innbyggertall, sentralitet, dato for folkeavstemningen og stemmerettsalder. Resultatene fra undersøkelsene gjort på resultat ved folkeavstemningen har vist at det er tre av 10 variablene vi har inkludert som har vært signifikante. Disse er kommuner med ordfører og/eller varaordfører fra Senterpartiet (SP styrke), antall svaralternativer og dato for folkeavstemningen. Avslutningsvis argumenterer vi for at det er stort rom for videre undersøkelser på lokale folkeavstemninger i etterkant av kommunereformen