Næringsutvikling i Stavanger : en studie av gründeres påvirkning til omstilling

Abstract

Norges oljehovedstad, Stavanger, har historisk sett vært preget av perioder der dominerende næringer har blir utfordret og erstattet av nye dominerende næringer. Først sild, deretter skipsindustri, og til slutt olje- og gass. Sistnevnte har bidratt til høy økonomisk vekst og liten arbeidsledighet i både Stavanger og Norge forvørig, men grunnet lav oljepris så preges næringen i skrivende stund av store utfordringer og nedbemanninger, særlig i Stavanger. Denne studien diskuterer sider ved regional næringsutvikling i Stavanger og argumenterer blant annet for at utfordringene som olje- og gassnæringen nå møter kan være resultat av path extension og negativ lock-in (liten mulighet for omstilling ettersom næringslivet blir stadig sterkere der det er sterkt fra før). I den sammenheng rettes oppmerksomheten mot gründeres påvirkning til path renewal (omstilling basert på kombinasjon av eksisterende og ny kunnskap) og path creation (omstilling basert på helt ny kunnskap). Formålet med studien har vært å undersøke hvilke typer nye virksomheter som etableres i Stavanger i en periode preget av sterk nedgang i olje- og gassnæringen. Det sentrale har vært å undersøke hvorvidt næringen i Stavanger preges av omstillingsprosesser eller om de nyetablerte virksomhetene i regionen fortsetter i det foregående ”oljesporet”. Metode For å besvare de tre forskerspørsmålene har det blitt gjennomført en kvantitativ studie. Det var ønskelig å nå ut til et stort antall gründere for å få flest mulig innspill og av den grunn ble det utarbeidet et spørreskjema som grunnlaget for studien. Spørreskjemaet ble sendt til 109 gründere som mottok etablerertilskudd fra Innovasjon Norge i 2014 og 2015, hvorav 66% (72) svarte. Utvalget i studien representerer virksomheter som antas å ha innovasjonshøyde ettersom de har mottatt etablerertilskudd fra Innovasjon Norge i perioden 2014 og 2015. I analysen sammenlignes to variabler der det skilles mellom gründere i studien som har arbeidserfaring fra olje- og gassnæringen (gruppe 1) og gründere med annen iii arbeidserfaring (gruppe 2). Gruppene sammenlignes i krysstabeller1 der kji kvadrattester er gjennomført for å regne ut signifikante forskjeller på tvers av gruppene. Resultater og konklusjon Studien har sett på tre forskerspørsmål. Forskerspørsmål 1 undersøker hva som karakteriserer gründerne i studien når det gjelder utdannelse og arbeidserfaring. Funn viser at majoriteten, 77,8% av respondentene i studien har universitet- eller høyskoleutdanning. Studien sammenligner funnet ytterligere på tvers av gründere med arbeidserfaring fra olje- og gassnæringen (gruppe 1) og gründere med annen arbeidserfaring (gruppe 2). Det er store likheter på tvers av gruppene og hypotesetester viser at det ikke er sammenheng mellom hvilken gruppe gründerne tilhører og utdanningsnivå. Konklusjonen er at gründerne med arbeidserfaring fra olje- og gassnæringen ikke skiller seg ut når det gjelder utdanningsnivå. Det er større forskjeller når det gjelder utdanningstype på tvers av gruppene. Funn viser at majoriteten (67,5%) i gruppe 1 har utdannelse innenfor ingeniør- og tekniske fag. I kontrast, så kjennetegnes gruppe 2 av et større mangfold av utdannelsestyper der få gründere har lik utdannelse. Studien konkluderer med at gründerne med arbeidserfaring fra olje- og gassnæringen har en mer faglig dybde og spisset kompetanse samlet sett, sammenlignet med gründerne i gruppe 2. Konklusjonen er med forbehold ettersom noen kategorier er under forventet antall observasjoner og en kji-kvadrattest er i dette tilfelle ikke gyldig (Løvås, 2013) Når det gjelder arbeidserfaring har over halvparten (52,9%) av gründerne med erfaring fra olje- og gassnæringen arbeidet i flere typer næringer. I kontrast, så viser studien at hele 78,9% av gründerne med annen erfaring kun har arbeidet innenfor en bestemt type næring. Studien bekrefter at p-verdi er over signifikanskravet og at det er en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene. H0 forkastes og H1 bekreftes, med andre ord det er en sammenheng mellom arbeidserfaring og flere typer næringer. Den signifikante forskjellen underbygger konklusjonen om at gründerne i gruppe 1 har 1 Krysstabeller utarbeidet i Microsoft Excel 2011 brukes som verktøy for å få et fullstendig bilde av faktorene. Krysstabeller er en måte å framstille data som viser assosiasjoner mellom to variabler (De Vaus, 2002). iv bredere kunnskapsgrunnlag som følge av arbeidserfaring fra flere ulike typer næringer. Funnene knyttet til arbeidserfaring viser også at 38,2% av gründerne i gruppe 1 har arbeidet andre steder i Norge og i utlandet, i tillegg til Stavanger. I gruppe 2 gjelder dette færre, kun 13,2% av utvalget. Det er dog flere i gruppe 2 som har arbeidserfaring fra andre steder i Norge eller utlandet. P-verdi viser at det ikke er grunn til å forkaste H0 og studien konkluderer i den sammenheng med at det ikke er signifikante forskjeller mellom gruppe 1 og 2 når det gjelder arbeidserfaring fra andre steder utenfor Stavanger. Angående forskerspørsmål 2 var det ønskelig å undersøke hvilke faktorer som har påvirket etableringsprosessen og satsingsområdet på tvers av de gruppe 1 og 2. Funn peker på at i begge gruppene er de tre viktigste faktorene i etableringsprosessen (1) egen evne til å iverksette ideer (70,8%), (2) kreativitet og “stå-på“ vilje (65,3%) og (3) kunnskap via erfaringer fra næringslivet (51,4%). Basert på dette funnet, konkluderer studien med at den største andelen av gründerne drives av pull-faktorer, det vil si personlig motivasjon. Den største barrieren har imidlertid vært kapital til å starte opp (73,6%). Konklusjonen tilsier at finansiering, og spesielt tilgangen på risiko-villig kapital i oppstartsfasen er utfordrende, og at støttende aktører som Innovasjon Norge er viktige for gründere i tidlig fase. Når det gjelder satsingsområder viser funn at 58,8% av gründerne med arbeidserfaring fra olje- og gassnæringen har valgt å satse på en annen type næring til tross for at de har arbeidserfaring fra olje- og gass. Det betyr at det 41,2% i samme gruppe som har valgt å fortsette innenfor olje- og gassnæringen. Til tross for at over halvparten av gründerne med arbeidserfaring fra olje- og gassnæringen satser innenfor andre områder, er det en oppsiktsvekkende stor andel i denne gruppen som fortsetter innenfor det foregående “oljesporet“ til tross for nedgang i næringen. Inkluderer man også gründerne i gruppe 2 med annen arbeidserfaring, betyr dette at flertallet på tvers av gruppene opererer innenfor et annet næringsområde. Studien slår derfor fast at flertallet av respondentene bidrar til at Stavangers næringsliv får flere ben å stå på. Studien har også diskutert faktorer fra olje- og gassnæringen som kan ha hatt betydning for hvem som blir gründere. Diskusjonen dreier seg om at noen kanskje har blitt “tvunget” til å starte egen virksomhet som følge av nedbemanninger og v permitteringer i næringen. Innovasjon Norge har uttalt ved flere anledninger at økningen av antall gründere i Rogaland fra 2014 til 2015 skyldes kraftig nedgang i oljenæringen og at mange som har mistet jobben velger å bli gründer2. Det oppleves dog vanskelig ut i fra analysen og tidligere forskning å trekke en tydelig forskningsbasert konklusjon som bekrefter eller avkrefter denne hypotesen. Siste forskerspørsmål har diskutert i hvilken grad og hvordan gründere i Stavanger kan bidra til en overgang fra path extension til path renewal eller path creation. Funn viser at 58,3% av utvalget tilbyr et helt nytt produkt eller tjeneste for verdensmarkedet. Studien peker ut og analyserer denne gruppen ytterligere og konkluderer med at produktet eller tjenesten tilknyttet disse virksomhetene har stor nyhetsverdi og fremmer radikale innovasjoner. Det konkluderes også med at gründerne som har utviklet det helt nye produktet eller tjenesten er såkalte vekstorienterte gründere, blant annet fordi de har store ambisjoner. Funn viser også at det nye produktet eller tjenesten i stor grad skal tilbys til andre næringer enn olje- og gass. Med bakgrunn i det konkluderes det med at denne gruppen gründere bidrar til diversifisering av næringslivet og lokal økonomi. Videre har 84,7% av det totalet utvalget (72), inkludert de som har et helt nytt produkt eller tjeneste for verdensmarkedet, koblet eksisterende kunnskap med nyutviklet kunnskap i etableringen. Kunnskapen er stort sett hentet fra både Norge og utlandet, med andre ord en kombinasjon av ulike kunnskapstyper. I denne diskusjonen konkluderes det med at gründerne i studien aktivt bidrar til overgang fra path extension til path renewal på den måten at de i stor grad bruker en kombinasjon av eksisterende og ny kunnskap som er hentet fra ulike personer og områder. På lang sikt kan dette føre til at helt nye næringer etableres, som over tid kan karakteriseres som omstilling gjennom path creation