Statushierarkier blant ungdom i Norge

Abstract

I dagens samfunn er det viet stor oppmerksomhet rundt ungdomskulturer og ungdoms overgang til voksenlivet. Kronikker, blogger og tv-serier som skam, sykt perfekt og unge lovende er med på å trekke frem ulike aspekter med dagens ungdom. Mediene kan overforenkle sosiale fenomen, og bidrar derfor lite i å avdekke bakenforliggende variabler. I denne konteksten har også ungdomsforskning blitt viktig for å fremme et klart og tydelig bilde av hvordan dagens ungdomskultur er. Ungdomsforskningen bærer tydelig preg av den sosiologiske struktur og aktør debatten, og har på mange måter blitt til i rommet mellom ideen om strukturell reproduksjon samt frigjøring og individualisering. Samtidig har en også sett et økt fokus på ungdommers verdier og holdninger, og i hvilken grad dette stemmer overens med samfunnets verdsetting. Tross dette har det i norske studier vært et manglende fokus på ungdoms oppfattelse av status og hvordan denne er preget av de klassiske forklarende variablene ofte assosiert med teorier om strukturell reproduksjon. I denne studien ønsker jeg derfor å undersøke nettopp dette. Oppgavens problemstilling er å belyse hvordan statushierarkiet varierer blant ungdom i Norge. For å gjøre den enklere forskbar, samt skape en klar struktur i oppgaven, er den konkretisert gjennom to forskningsspørsmål: Hvilke verdier og holdninger avdekker statushierarkiet i ungdomskulturene i Norge, og er det konsensus om hva som gir status? Finnes det en sammenheng mellom hvordan status fordeler seg i ungdomsmiljøet, og de klassiske uavhengige variablene, kjønn, sosial klasse og geografisk bakgrunn? Forskningsspørsmålene blir belyst ved hjelp av datamaterialet fra den nasjonale Ungdataundersøkelsen fra 2014, gjort tilgjengelig gjennom NSD. På ungdomstrinnet, belyst i denne oppgaven, var det 31 339 registrerte respondenter. Ungdommers holdninger og verdier vil bli belyst ut fra åtte klassiske måter å vise seg frem på for å oppnå status i vennemiljøet: Skoleog idrettsprestasjoner, utseendet, klær, likes på sosiale medier, rusadferd og om en er til å stole på. Ved hjelp av regresjonsanalyser vil eventuelle variasjoner som følge av sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og kjennetegn ved kommunen, samt klassetrinn, bli avdekket. Det overordnede bildet som avdekkes må sies å være en ungdomskultur som i all hovedsak illustrere holdninger som i stor grad er i tråd med samfunnets verdigrunnlag. Ungdom med VI status ser ut til å være til å stole på, presterer på både på skolen og i idrett og er opptatt av hvordan de fremstiller seg selv. Det avdekkes lite aksept for rusadferd. Konsensus er stor rundt disse verdiene, selv blant grupper som tilsynelatende ikke lykkes. Blant annet vektlegger gutter prestasjoner i skolen vel så viktig sammenlignet med jenter. De klassiske forklarende variablene, som kjønn og klasse, avdekker noen forskjeller i statusvurderinger. Hovedtendensene er likevel det samme. En finner derimot få forskjeller ut fra kjennetegn ved kommunen ungdommen bor i. Det kan altså se ut til at ungdom i stor grad handler innenfor anerkjente verdier og holdninger, til tross for en noe svekkelse i de klassiske strukturene. Dette trolig ettersom verdiene ser ut til å ha blitt internalisert i ungdomskulturene.