dc.description.abstract | I dagens samfunn er det viet stor oppmerksomhet rundt ungdomskulturer og ungdoms
overgang til voksenlivet. Kronikker, blogger og tv-serier som skam, sykt perfekt og unge
lovende er med på å trekke frem ulike aspekter med dagens ungdom. Mediene kan
overforenkle sosiale fenomen, og bidrar derfor lite i å avdekke bakenforliggende variabler. I
denne konteksten har også ungdomsforskning blitt viktig for å fremme et klart og tydelig
bilde av hvordan dagens ungdomskultur er.
Ungdomsforskningen bærer tydelig preg av den sosiologiske struktur og aktør debatten, og
har på mange måter blitt til i rommet mellom ideen om strukturell reproduksjon samt
frigjøring og individualisering. Samtidig har en også sett et økt fokus på ungdommers verdier
og holdninger, og i hvilken grad dette stemmer overens med samfunnets verdsetting. Tross
dette har det i norske studier vært et manglende fokus på ungdoms oppfattelse av status og
hvordan denne er preget av de klassiske forklarende variablene ofte assosiert med teorier om
strukturell reproduksjon. I denne studien ønsker jeg derfor å undersøke nettopp dette.
Oppgavens problemstilling er å belyse hvordan statushierarkiet varierer blant ungdom i
Norge. For å gjøre den enklere forskbar, samt skape en klar struktur i oppgaven, er den
konkretisert gjennom to forskningsspørsmål: Hvilke verdier og holdninger avdekker
statushierarkiet i ungdomskulturene i Norge, og er det konsensus om hva som gir status?
Finnes det en sammenheng mellom hvordan status fordeler seg i ungdomsmiljøet, og de
klassiske uavhengige variablene, kjønn, sosial klasse og geografisk bakgrunn?
Forskningsspørsmålene blir belyst ved hjelp av datamaterialet fra den nasjonale Ungdataundersøkelsen
fra 2014, gjort tilgjengelig gjennom NSD. På ungdomstrinnet, belyst i denne
oppgaven, var det 31 339 registrerte respondenter. Ungdommers holdninger og verdier vil bli
belyst ut fra åtte klassiske måter å vise seg frem på for å oppnå status i vennemiljøet: Skoleog
idrettsprestasjoner, utseendet, klær, likes på sosiale medier, rusadferd og om en er til å
stole på. Ved hjelp av regresjonsanalyser vil eventuelle variasjoner som følge av
sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og kjennetegn ved kommunen, samt klassetrinn, bli
avdekket.
Det overordnede bildet som avdekkes må sies å være en ungdomskultur som i all hovedsak
illustrere holdninger som i stor grad er i tråd med samfunnets verdigrunnlag. Ungdom med
VI
status ser ut til å være til å stole på, presterer på både på skolen og i idrett og er opptatt av
hvordan de fremstiller seg selv. Det avdekkes lite aksept for rusadferd. Konsensus er stor
rundt disse verdiene, selv blant grupper som tilsynelatende ikke lykkes. Blant annet
vektlegger gutter prestasjoner i skolen vel så viktig sammenlignet med jenter. De klassiske
forklarende variablene, som kjønn og klasse, avdekker noen forskjeller i statusvurderinger.
Hovedtendensene er likevel det samme. En finner derimot få forskjeller ut fra kjennetegn ved
kommunen ungdommen bor i. Det kan altså se ut til at ungdom i stor grad handler innenfor
anerkjente verdier og holdninger, til tross for en noe svekkelse i de klassiske strukturene.
Dette trolig ettersom verdiene ser ut til å ha blitt internalisert i ungdomskulturene. | nb_NO |