| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hvordan Statoil kommuniserer miljøansvar, og
hvilke retoriske strategier Statoil tar i bruk i en utvalgt reklameserie. Oppgaven tar for seg
hvordan Statoil tar i bruk de tre retoriske appellformene ethos, logos og pathos for å
overbevise sine mottakere og fremstå troverdige. Her vil jeg undersøke hvordan de
kommuniserer miljøansvar og hvilke av de tre appellformene Statoil tar i bruk når de
adresserer dette temaet. Tematikken miljøansvar i oljebransjen er viktig å undersøke slik at
forbrukere kan se gjennom oljeaktørers retorikk og ta bevisste valg og bli bevisste forbrukere.
Klimaendringer og global oppvarming blir mer og mer gjeldende i en tid hvor vi begynner å
se disse endringene med egne øyne, og i Norge, et land som i stor grad har tjent seg rikt på
utvinning av olje, er det spesielt viktig at vi er opplyste om konsekvensene av denne bransjen
og de retoriske strategier som blir brukt for å opprettholde bransjens validitet.
For å besvare problemstillingen benytter jeg meg av en retorisk analyse med en kritisk
innfallsvinkel. Jeg tar i bruk retorikkens eksterne pentagram for å se nærmere på de eksterne
konstantenes avstemthet i reklamekampanjen. Det teoretiske rammeverket består av klassisk
retorikk, hvor jeg støtter meg til Jens E. Kjeldsens (2013) og Jonas Bakkens (2009) tilpasning
til dagens kommunikasjonssituasjon. Jeg tar bruker også flere av Øyvind Ihlens tekster for å
se nærmere på bedrifters samfunns- og miljøansvar, samt kommunikasjonen av dette til
omverdenen.
I den retoriske analysen kan vi se at Statoil tar i bruk både ethos-, logos- og pathosappell for å
styrke eget og bransjens omdømme. Miljøansvar går igjen i alle reklametekstene i den
utvalgte kampanjen, men er ikke hovedtema i alle annonsene. Det blir i størst grad tatt i bruk
logosargumentasjon der hvor miljøansvar er tema. I kampanjen argumenteres det for at
debatten ikke handler om et enten-eller når det kommer til bruk av fornybar eller ikkefornybar
energi, men et både-og. De tar også i bruk ethosargumentasjon ved å si at Statoil ved
hjelp av CO2-fangst og –lagring er et selskap som tar miljøansvar og reduserer utslippene fra
oljeproduksjonen. Pathos brukes i tekstene for å appellere til nordmenns følelser om et ansvar
vi som nasjon har til å bidra til utvikling i områder med høy befolkningsvekst. Jeg går i
drøftingsdelen kritisk inn i argumentasjonen, og kan se at resultatene i analysen har logiske
brister. | nb_NO |
