Flerkulturelle kvinner i arbeidslivet

Abstract

I denne masteroppgaven retter jeg søkelyset mot kvinner med ikke vestlig bakgrunn som har fullført introduksjonsprogrammet for minst 3-5 år siden. Masteroppgaven handler om flerkulturelle kvinner i arbeidslivet. Jeg tar opp temaer som har vist seg viktige for å forstå flerkulturelle kvinners situasjon på det norske arbeidsmarkedet. Hovedårsaken til at jeg har valgt å konsentrere meg om flerkulturelle kvinner er at det er disse som kommer dårligst ut på arbeidsmarkedsstatistikken. De er i mye større grad enn norske og nordiske kvinner arbeidsledige, og de er overrepresentert innenfor renhold og hotell- og restaurantvirksomhet. Min hovedproblemstilling er hvilke utfordringer møter kvinner med flerkulturell bakgrunn i arbeidslivet? Jeg har benytter 6 forskningsspørsmål for å svare på problemstillingen. Det teoretiske rammeverket består dermed av følgende teoretiske perspektiver og tilnærminger: Sosial nettverksteori, Diskriminering, gruppestørrelsesteori og Human kapital. Studien er et kvalitative metode, hvor jeg har benyttet det kvalitative intervjuet. Mine funn viser til at flerkulturelle kvinner har lite tilgang til effektive nettverk som kan føre til jobber lik deres kompetanse. Kvinnenes kompetanse blir lite brukt, at de faller inn i lav status jobber og ikke så gode jobber som de kunne ha utført pga. deres kompetanse. Funnene viser også at 4 av 7 kvinnene jeg intervjuet har erfart diskriminering som hadde betydning for deres deltakelse i arbeid. Alle 4 kvinner erfarte diskriminering på grunn av bruken av hijab. Noen av kvinnene har møtt stereotypiske holdninger om innvandrernes holdning til arbeidsmoral. Ellers har introduksjonsprogrammet bidratt til å lære språk, knekke noen arbeidslivets koder og veien til arbeid, som kan føre til bedre sosiale relasjoner mellom minoritetsgruppen og majoritetsgruppe i arbeid. Funnene forteller også at det finnes en del utfordringer for flerkulturelle kvinner på arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet har også økt kvinnenes human kapital i form av bedre språk og utdannelse. Kvinnene har også vist at deres ansvar for barn og mannen begrenser deres deltakelse i arbeidslivet og mindre egna til å investere i human kapital slik at de kan opp nå sine drømmejobber.