Deltakelse: ansattes frustrasjon over et tog som har gått? : en studie av ansattes holdning til endring

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er hvordan deltakelse og informasjonstilfredshet påvirker holdningen blant ansatte i en endringsprosess. Dette undersøkes gjennom en studie av de ansatte ved tidligere Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. I januar 2014 gikk fakultetet fra å være et stort fakultet til å bli to delvis uavhengige enheter; Fakultet for samfunnsvitenskap og Handelshøyskolen ved UiA. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse og ti intervju har denne studien forsøkt å belyse de ansattes holdning til denne endringen. I takt med modernisering og teknologisk utvikling blir det stadig viktigere for organisasjoner å drive kontinuerlig forbedringsarbeid for å hevde seg på konkurransemarkedet. Samtidig antas det at for å lykkes med implementering av nye endringer er organisasjonen først og fremst avhengig av forpliktede ansatte. En antakelse som lenge har vært gjeldende er at høy deltakelse blant ansatte i en endringsprosess vil resultere i høy oppslutning om endringen. For at de ansatte skal få en eierskapsfølelse til organisasjonen og det som implementeres der, må det legges til rette for deltakelse. Men er det allikevel så enkelt? Sikrer organisasjonen seg positive og motiverte ansatte ved å sende ut møteinnkallinger uten å vurdere hvem endringen faktisk er relevant for? Deltakende ansatte er en nødvendighet for organisasjonen. Hvor stor effekt det har isolert sett på holdning til endring er gjerne heller usikkert. Denne studien vil dermed undersøke om deltakelsens effekt på holdning avhenger av hvor stort omfang de ansatte opplever. Med dagens teknologi er det gjerne slik at ansatte foretrekker å informeres gjennom andre kanaler enn møter som krever mye tid og oppmerksomhet. Om dette er realiteten er det nærliggende å tro at det å legge til rette for hyppige diskusjonsmøter vil oppleves negativt, dersom ansatte verken føler seg berørt av endringen eller ser på den som viktig for organisasjonen. Studien forsøker dermed å belyse om effekten av informasjonstilfredshet på holdning til endring vil avhenge av om de ansatte opplever urgency ved endringen. Problemstillingen for denne oppgaven lyder som følger: Påvirker informasjonstilfredshet og deltakelse i en endringsprosess ansattes oppslutning om endringen? Gjennom kvantitativ analyse avdekker denne studien at deltakelse isolert sett har hatt en negativ effekt på affektiv forpliktelse, og at det er først når den ses i sammenheng med opplevd omfang at den har en positiv effekt på holdningen til endringen. Gjennom den kvalitative analysen diskuterer imidlertid flere av informantene som intervjues kausalitetens retning. Det er kanskje ikke deltakelsesarenaene som gjør ansatte mer kritiske, men heller at det er de som er kritiske til endringen i utgangspunktet, som oppsøker deltakelse i større grad. Den kvantitative analysen avdekker videre at informasjonstilfredshet har hatt den sterkeste positive effekten på affektiv forpliktelse. Gjennom intervjuene synes dette å forklares ved at åpne dører inn til fakultetsledelsen, samt muligheter for innspill ved behov kan ha vært av større betydning enn selve møtevirksomheten. Overraskende nok viser opplevelsen av urgency å ha spilt en liten rolle i opprettelsen av handelshøyskolen, noe som kan forklares ved de ansattes grad av autoritet i organisasjonen.