Proaktive ansatte og ekstroverte ledere - velsignelse eller forbannelse?

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt om kombinasjonen av proaktive ansatte og ekstroverte ledere er en velsignelse eller en forbannelse når man skal utføre kompliserte arbeidsoppgaver. Det vil si om disse to idealtypene forsterker hverandre eller om de ødelegger for hverandre. I forskningen har proaktive ansatte og ekstroverte ledere lenge vært fremholdt som idealtyper, og begge har vist seg å bidra positivt til organisasjoners ytelse. Samtidig har det vært et økende fokus på at ekstroverte ledere kanskje ikke er de beste lederne i alle tilfeller. Studier har vist at proaktive ansatte kombinert med ekstroverte ledere i noen tilfeller fører til lavere ytelse. Jeg videreførte disse studiene ved å se på mer kompliserte arbeidsoppgaver. Typiske trekk ved ekstroverte ledere er utadvendthet, selvsikkerhet og karisma. Proaktive ansatte er kjennetegnet ved at de tar initiativ til forbedringer gjennom proaktive handlinger som «taking charge», «voice» eller «upward influence». Selv om alt dette er positivt hver for seg forventet jeg at det kunne oppstå en makt-ubalanse som ville føre til dårlig kommunikasjon og statuskonflikter, og dermed lavere ytelse. Fordi ekstroverte ledere gjerne også er statussøkende og dominante forventet jeg at de proaktives innspill ville virke mer truende ved kompliserte arbeidsoppgaver fordi det innebærer at de ansatte også har en høyere grad av autonomi. For å undersøke utfallet når proaktive ansatte og ekstroverte ledere samarbeidet om utførelsen av kompliserte arbeidsoppgaver gjennomførte jeg en kvantitativ studie. Ytelse var avhengig variabel, ekstroversjon hos leder og kompleksitet i arbeidsoppgavene var uavhengige variabler, og proaktivitet hos ansatte var moderatorvariabel. 14 ledere og 64 ansatte fra 14 organisasjonsenheter bidro med svar. De kom alle fra tjenestenæringer og representerte både offentlig og privat sektor. Resultatene mine viste at proaktivitet hos de ansatte hadde en tydelig positiv sammenheng med ytelsen når det kom til kompliserte arbeidsoppgaver. Det var derimot ingen sammenheng mellom ekstroversjon hos leder og ytelsen, eller mellom samspillsvariabelen for proaktivitet og ekstroversjon og ytelsen. Proaktive ansatte og ekstroverte ledere er med andre ord ikke en forbannelse, men i noen grad en velsignelse fordi proaktive ansatte virker positivt på ytelsen uavhengig av grad av ekstroversjon hos lederen. Implikasjonene av dette er at det vil lønne seg å ansette proaktive ansatte dersom man har arbeidsoppgaver med høy grad av kompleksitet, og at proaktive ansatte bør utføre proaktive handlinger. Når det gjelder ledere vil det være like lønnsomt å ansette ekstroverte ledere som introverte ledere når man har proaktive ansatte og kompliserte arbeidsoppgaver.