EU-journalistikk i regionale aviser : en kritisk diskursanalyse av Fædrelandsvennen og Agderpostens fremstilling av europeisk samarbeid i Agder- regionen

Abstract

Tittel: EU-journalistikk i regionale aviser på Sørlandet Formål: Å vise hvordan regionale avisene fremstiller Agder-fylkenes forhold til europeisk samarbeid. Problemstilling: Hvordan fremstiller regionale aviser EU/EØS programmers betydning for regional utvikling, og hvordan samsvarer dette bildet med sentrale bedrifters egen oppfatning? For å konkretisere denne problemstillingen har jeg delt den opp i følgende underproblemstillinger: Hvordan fremstiller Fædrelandsvennen og Agderposten EU/ EØS avtalen, og hvilke muligheter gir det for europeisk samarbeid for næringslivet i Agder? Hvordan arbeider Sørlandets Europakontor for å formidle EU programmer og europeisk deltakelse til næringslivet i Agder ? Hvordan oppfatter de største næringsklyngene i Agder (NODE og EYDE) mulighetene for å delta i europeiske prosjekter, og hvordan får de tilgang til informasjon om EU/EØS-midler? Valg av metode: En kritisk diskursanalyse av avisartikler i Fædrelandsvennen og Agderposten i perioden 01.01.2012- 01.12.2012 studere hvilke identiteter, relasjoner og vitenssystemer som representeres. Jeg har gjort en tekstanalyse av avisartiklene for å se på språklige dimensjonen. For utfyllende informasjon om praktiske omstendigheter i næringslivet og Sørlandets Europakontor har jeg brukt semistrukturerte intervjuer. Utvelgelsesprosessen er en del av mixed methods som er en blanding av den kvalitative og kvantitative forskningstilnærmingen. Hovedkonklusjon: Den gjennomførte diskursanalysen avdekker to diskurser. Den første er diskursen om Sørlandet som internasjonal og pådrivere for europeisk samarbeid. I media fremstilles næringslivet som en viktig bidragsyter som gir troverdighet til denne diskursen, ved å fremstå som bevis på at samarbeid lønner seg for regionen. Dette bidrar til å nå Agders internasjonale mål om å fremme vekst og innovasjon. Den andre diskursen som går igjen, er ønsket om ny EØS debatt og mangel på informasjon om hva EØS-avtalen innebærer. Konflikt mellom aktører fremmer et bilde av EU-som byråkratisk og vanskelig og forholde seg til. Næringslivets holdninger er at europeisk samarbeid er viktig, men det tar tid å delta. Diskursen om EU som fremmed og uhåndterlig hindrer sentrale bedrifter i næringsklynger til å delta siden, da de verken har tid eller ressurser til å følge med på alt som skjer i EU.