Åpen dialog og skjult makt i Oslo kommune : en kombinasjon av maktteori og retorikk for å forstå hvordan kommunikasjonsrådgivere vil endre informasjonsseksjonens anskaffelse

Abstract

Offentlige innkjøp og anskaffelser av kommunikasjonstjenester er økende. Da Oslo kommune skulle planlegge et innkjøp av en rammeavtale for kommunikasjonstjeneste valgte de å gjøre gjennom et pilotprosjekt som skulle vektlegge dialog med leverandørmarkedet. Pilotprosjektet hadde som formål at det skulle bidra til at offentlige anskaffelser skulle bli mer effektive og gi leverandørene mer rettferdige forhold. Samtidig ønsket man praktiske løsningsforslag på utfordringene. Denne casestudien søker å besvare spørsmålet: Hvordan utøver deltakerne i Oslo kommunes pilotprosjekt makt for å endre hva Informasjonsseksjonen vil anskaffe av kommunikasjonstjenester? Fremgangsmåten har vært å kombinere flere maktteorier og begrep om rom med retorisk analyse av både ytringer og tekster. Datatriangulering er gjort med kvalitativ observasjon, intervju og tekstanalyse. Analysen viser at deltakerne i Oslo kommunes pilotprosjekt utøver makt for å endre hva Informasjonsseksjonen vil anskaffe av kommunikasjonstjenester. Det fremgikk klart gjennom analysen at evnen til å uttrykke seg retorisk er en viktig maktressurs. De deltakende kommunikasjonsrådgiverne brukte alle en rekke retoriske påvirkningsstrategier. Viktigere for deltakerne enn å endre hva kommunen burde kjøpe har det vært å endre hvordan anskaffelser gjennomføres. Dårlige offentlige anbudsprosesser har lenge vært kilde til bekymring i bransjen. Rådgivernes vektlegging av innspill kravspesifikasjons form ble da hovedfokuset under prosjektet, på bekostning av informasjonssjefens og arrangørenes ønske om løsningsforslag.