| dc.description.abstract | Denne studien hadde som hensikt å kvantifisere den daglige intensitetsdistribusjonen til en
gruppe profesjonelle fotballspillere basert på tre ulike kvantifiseringsmetoder. Hensikten var
også å kartlegge treningsmessige forskjeller i oppkjøringsfase og sesong. Metode: femten
mannlige fotballspillere (Alder: 24,1 ± 5,2) gjennomførte en løpstest på tredemølle til
utmattelse, for å finne VO2 og hjertefrekvensverdier som korresponderte med ventilatoriske
terskler (VT1 og VT2), maksimalt oksygenopptak (VO2maks 58 ± 3) og makspuls. VT1 og VT2
ble brukt for å dele inn tre intensitetssoner med bakgrunn i hjertefrekvens. Treningsdata ble
innhentet gjennom en periode på fire sammenhengende uker i oppkjøringsfasen (N = 15) og
to separate uker mot slutten av sesongen (N = 11). Alle utholdenhetstreninger og treninger
med ball ble både i oppkjøringsfase (N = 378) og sesong (N = 78) kvantifisert ved hjelp av
pulsmålinger og selvopplevd anstrengelse (session RPE). Styrketreningene ble også registrert
i begge periodene (N= oppkjøringsfase: 94, sesong: 19), som en del av kvantifiseringen av
ukentlig treningstid. Resultat: Gjennomsnitt treningstid var 11,1 ± 1,7 timer/uke i
oppkjøringsfase og 7,8 ± 1,3 timer/uke i sesong. Gjennomsnitt treningsøkter per uke var 8,3 ±
0,8 i oppkjøringsfase og 5,7 ± 1,1 i sesong. Gjennomsnitt treningsbelastning var 3577 ± 920
AU i oppkjøringsfase og 2550 ± 508 AU i sesong. Intensitetsfordelingen var lik innenfor hver
periode når treningen ble kvantifisert på bakgrunn av session RPE og hjertefrekvens (session
goal) både i oppkjøringsfase (Session goal, 40 ± 3, sone 1; 34 ± 3, sone 2; 27 ± 5, sone 3,
Session RPE, 35 ± 2, sone 1; 38 ± 2, sone 2; 27 ± 4, sone 3), og sesong (Session goal, 35 ± 4,
sone 1; 31 ± 6, sone 2; 35 ± 7, sone 3, session RPE, 37 ± 3, sone 1; 24 ± 4, sone 2; 38 ± 6,
sone 3). Kvantifisering basert på hjertefrekvens (total tid i sone) var imidlertid signifikant
forskjellig fra både session RPE og session goal i både oppkjøringsfase og sesong
(oppkjøringsfase, 73 ± 2, sone 1; 18 ± 3, sone 2; 9 ± 4, sone 3, sesong, 71 ± 4, sone 1; 21 ± 5,
sone 2; 8 ± 8, sone 3). Konklusjon: Våre funn tyder på at kvantifisering på bakgrunn av total
tid i sone metoden ikke er en valid metode for å beskrive effektiv treningsintensitet i fotball.
Denne metoden er en vanlig metode for å beskrive treningsintensitet og har blitt benyttet i
flere studier. Våre funn tyder imidlertid på at denne metoden gir et missledende bilde av den
faktiske intensiteten i fotball, og sannsynligvis også i alle idretter hvor intensitetsnivået ikke
er på et steady state nivå. Resultatene tyder også på at den daglige treningsintensiteten hos en
gruppe fotballspillere på høyt norsk nivå, blir gjennomført etter et mønster hvor omtrent
samme antall treningsøkter blir gjennomført med lav intensitet, middels intensitet, og høy
intensitet. Vi så imidlertid en tendens til en økt intensitet i sesongen kontra oppkjøringsfasen,
IV
samtidig som belastningene ble mindre på grunn av redusert treningstid og treningsfrekvens.
Intensitetsfordelingen til denne gruppen fotballspillere avviker fra hvordan
utholdenhetsutøvere organiserer intensitetsfordeling, med en klar hovedvekt på trening med lav intensitet. | |
