Kvantifisering av intensitetsfordeling hos fotballspillerepå høyt norsk nivå

Abstract

Denne studien hadde som hensikt å kvantifisere den daglige intensitetsdistribusjonen til en gruppe profesjonelle fotballspillere basert på tre ulike kvantifiseringsmetoder. Hensikten var også å kartlegge treningsmessige forskjeller i oppkjøringsfase og sesong. Metode: femten mannlige fotballspillere (Alder: 24,1 ± 5,2) gjennomførte en løpstest på tredemølle til utmattelse, for å finne VO2 og hjertefrekvensverdier som korresponderte med ventilatoriske terskler (VT1 og VT2), maksimalt oksygenopptak (VO2maks 58 ± 3) og makspuls. VT1 og VT2 ble brukt for å dele inn tre intensitetssoner med bakgrunn i hjertefrekvens. Treningsdata ble innhentet gjennom en periode på fire sammenhengende uker i oppkjøringsfasen (N = 15) og to separate uker mot slutten av sesongen (N = 11). Alle utholdenhetstreninger og treninger med ball ble både i oppkjøringsfase (N = 378) og sesong (N = 78) kvantifisert ved hjelp av pulsmålinger og selvopplevd anstrengelse (session RPE). Styrketreningene ble også registrert i begge periodene (N= oppkjøringsfase: 94, sesong: 19), som en del av kvantifiseringen av ukentlig treningstid. Resultat: Gjennomsnitt treningstid var 11,1 ± 1,7 timer/uke i oppkjøringsfase og 7,8 ± 1,3 timer/uke i sesong. Gjennomsnitt treningsøkter per uke var 8,3 ± 0,8 i oppkjøringsfase og 5,7 ± 1,1 i sesong. Gjennomsnitt treningsbelastning var 3577 ± 920 AU i oppkjøringsfase og 2550 ± 508 AU i sesong. Intensitetsfordelingen var lik innenfor hver periode når treningen ble kvantifisert på bakgrunn av session RPE og hjertefrekvens (session goal) både i oppkjøringsfase (Session goal, 40 ± 3, sone 1; 34 ± 3, sone 2; 27 ± 5, sone 3, Session RPE, 35 ± 2, sone 1; 38 ± 2, sone 2; 27 ± 4, sone 3), og sesong (Session goal, 35 ± 4, sone 1; 31 ± 6, sone 2; 35 ± 7, sone 3, session RPE, 37 ± 3, sone 1; 24 ± 4, sone 2; 38 ± 6, sone 3). Kvantifisering basert på hjertefrekvens (total tid i sone) var imidlertid signifikant forskjellig fra både session RPE og session goal i både oppkjøringsfase og sesong (oppkjøringsfase, 73 ± 2, sone 1; 18 ± 3, sone 2; 9 ± 4, sone 3, sesong, 71 ± 4, sone 1; 21 ± 5, sone 2; 8 ± 8, sone 3). Konklusjon: Våre funn tyder på at kvantifisering på bakgrunn av total tid i sone metoden ikke er en valid metode for å beskrive effektiv treningsintensitet i fotball. Denne metoden er en vanlig metode for å beskrive treningsintensitet og har blitt benyttet i flere studier. Våre funn tyder imidlertid på at denne metoden gir et missledende bilde av den faktiske intensiteten i fotball, og sannsynligvis også i alle idretter hvor intensitetsnivået ikke er på et steady state nivå. Resultatene tyder også på at den daglige treningsintensiteten hos en gruppe fotballspillere på høyt norsk nivå, blir gjennomført etter et mønster hvor omtrent samme antall treningsøkter blir gjennomført med lav intensitet, middels intensitet, og høy intensitet. Vi så imidlertid en tendens til en økt intensitet i sesongen kontra oppkjøringsfasen, IV samtidig som belastningene ble mindre på grunn av redusert treningstid og treningsfrekvens. Intensitetsfordelingen til denne gruppen fotballspillere avviker fra hvordan utholdenhetsutøvere organiserer intensitetsfordeling, med en klar hovedvekt på trening med lav intensitet.