| dc.description.abstract | Den tyske komponisten, musikkteoretikeren og organisten Sigfrid Karg-Elert (1877-1933) er aller mest kjent for sine orgelkomposisjoner og blir fortsatt hyllet av organister, spesielt i London. Der arrangeres "Karg-Elert-festivalen" til ære for ham. For få år tilbake var han nesten glemt, men Karg-Elert har etter hvert fått en slags renessanse og har med tiden kommet mer frem i lyset.
Karg-Elerts musikalske talent ble tidlig oppdaget, og han tok sin utdannelse ved konservatoriet i Leipzig. Etter studiene fikk han jobb i Magdeburg før han vervet seg til et militærorkester i Leipzig. Han ble ansatt som lærer i komposisjon og musikkteori ved konservatoriet i samme by og døde kort tid etter hjemkomsten fra sin store turné til USA.
Karg-Elert opplevde mye motgang og sorg i livet. Lidenskapen gjenspeiles ofte i musikken, som er preget av et sterkt driv, skiftende karakterer og mye energi. Hans inspirasjonskilder er også å finne igjen i verkene: både Grieg, Schönberg, Debussy og Scriabin var blant dem som gjorde sterkt inntrykk på ham.
Av Karg-Elerts 22 verk for fløyte eksisterer det i dag kun ni. De andre har dessverre gått tapt, mest sannsynlig under 2. verdenskrig. Sammenlignet med andre komponister som har skrevet store verk for fløyte, har han komponert mye musikk for dette instrumentet. Selv om han ble oppfordret av andre til å skrive for fløyte, er det tydelig at dette var et instrument han likte å skrive for.
Appassionata er komponistens tredje verk for fløyte og ble komponert i 1917. Det består av én sats og er til en viss grad bygget opp etter tradisjonell sonatesatsform, men delene er utflytende og verket kan vanskelig sammenlignes med en tradisjonell sonate. Verket tar både utøver og lytter med på en kort reise gjennom ulike stemninger og affekter, en reise som er fylt med uttrykk og energi, og som mot slutten intensiveres maksimalt. Komposisjonen er i fiss-moll, og fiss går igjen som tonika i alle verkets fire deler. Ved begynnelsen av sonaten presenteres et tretonig kjernemotiv som utvikles og brukes gjennom hele verket. Verket preges av kromatikk, men flere steder danner også melodien firklanger, oktaver eller diatoniske skalaer. Verket kan ikke plasseres i noen bestemt skole, men har senromantiske og ekspressive trekk. | en_US |
