| dc.description.abstract | Tittelen på oppgaven, virtuelt og fysisk studiemiljø, gjenspeiler hovedessensen i denne rapporten. I oppgaven drøftes en relativt ny pedagogisk undervisningsmodell, fleksibel undervisning, der målet er å tilby studenter og ansatte ved institusjonen en fleksibel læringssituasjon. Med fleksibilitet menes at studentene selv velger tid, sted og metode for å tilegne seg den kunnskapen som kreves.
Oppgavens fokus er rettet på hvordan Høgskolen i Agder (HiA), ved å tilrettelegge auditorier, datasaler og teknologisk infrastruktur (fysisk studiemiljø) og webbasert læringsteknologi (virtuelt studiemiljø), kan tilby en fleksibel studiesituasjon ved høgskolen.
I tillegg diskuteres hvilke pedagogiske og organisatoriske konsekvenser en slik integrasjon av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har for de ulike aktørenes studie- og arbeidssituasjon.
Behovet for en fleksibel studiesituasjon er et resultat av at konkurransen om studentene er økende, nye teknologiske muligheter og økt krav til etter- og videreutdanning. Nye konkurrenter, som for eksempel Telenor Kompetanse, Disney og Microsoft, entrer utdanningsmarkedet og tilbyr kurs og utdanning utenfor det formaliserte utdanningssystem.
Ved å fremstå som et attraktivt alternativ for studentene, ved å tilby et fleksibelt og godt fysisk- og virtuelt studiemiljø, vil HiA stå bedre rustet i konkurransen om studentene. Denne konkurransen gjelder både mellom de ulike statlige universitet og høgskoler, og mellom statlige- og private utdanningsinstitusjoner.
Høgskolen i Agder har tradisjonelt kjørt undervisningsopplegget som ren klasseromsundervisning. De seneste årene har man, fra høgskolens side, likevel vært åpen for å tilby studentene noe større grad av fleksibilitet. Studenter har fått anledning til å bytte ut fag fra høgskolen med andre fag fra andre institusjoner, og motsatt; studenter fra andre høgskoler har kunnet ta fag ved HiA. Studentene får tilgang til forelesningsnotater og øvingsoppgaver via Internett, og e-post sikrer interaksjonen mellom fagansvarlig og student.På tross av at dette tilbudet eksisterer i dag, blir ikke teknologiens potensiale utnyttet optimalt. I oppgaven drøftes et webbasert faglig overbygg omkring de ulike studiene og tjenestene som skolen tilbyr. Informasjon om studier, fag og sosiale aktiviteter aggregeres opp til et brukervennlig, webbasert brukergrensesnitt. Denne tjenesten kan aksesseres via en webbrowser av så vel on campus studenter som fjern- og deltidsstudenter. Ved i tillegg å integrere IKT i auditorier og datasaler tilbys studentene fleksibilitet med tanke på hvor og når de studerer.
Denne teknologien kombinert med enkel aksess til informasjonsressursene på skolen har potensiale til å berike studentens studiesituasjon med hensyn til:
a) Fleksibilitet
Ved hjelp av IKT kan studentene ved høgskolen på en enkel måte kommunisere med hverandre eller med høgskolens ansatte. De kan overføre tekst, lyd, bilder, video og datafiler og hente ut informasjon lagret i databasesystemer, uavhengig av tid og sted. Den samme informasjonen er tilgjengelig hjemmefra, fra skolen eller fra arbeidsplassen. Alt studentene trenger er en PC med nettverks-, modem- eller ISDN forbindelse.
b) Læringseffekt
Det fleksible studiemiljøet tilbyr studentene endrede metoder for informasjonsbehandling. Ved at studentene har en mer aktiv deltakelse i informasjonsinnhentingsprosessen, vil dette kunne gi en høyere kognitiv forståelse av det fagfeltet de studerer. I tillegg drøftes muligheter for kollaborativt arbeid som også kan heve læreprosessen opp på et høyere nivå.
Rapporten viser at det fleksible studiemiljøet vil berøre de ulike involverte aktører på flere områder:
Man vil oppnå en økt trivsel hos studentene på grunn av forbedret tilgang til et godt utstyrt fysisk studiemiljø og enkel tilgang til informasjonsressurser ved høgskolen. Denne trivselsøkningen blant studentene vil igjen kunne resultere i forbedret rekruttering av nye studenter.
Studentene vil få en bedret læringseffekt.
o Bedre eksamensresultater på grunn av en høyere kognitiv forståelse av fagområdet.
o Forbedret generell kunnskap og kjennskap til aktiv, og fornuftig, bruk av IKT til informasjonsbehandling og interaktiv kommunikasjon.
Rollefordelingen hos de ulike aktørene vil endres. Rollen som foreleser vil i stor grad erstattes av en rolle som instruktør eller veileder. | en |
