Webprotokollers ytelse over mobile pakkesvitsjede bærertjenester
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/137306Utgivelsesdato
2002Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Motivasjonen for studier av webtrafikk over mobil pakkesvitsjede bærertjenester er at
utnyttelsesgraden, spesielt med transportprotokollen TCP (Transmission Control
Protocol) over radio, generelt blir ganske dårlig. Effektive datarater er betydelig lavere
enn det som forventes teoretisk. Målet med oppgaven var å undersøke utvalgte web- og
Internett- protokollers ytelse over GPRS og UMTS ved å modellere, optimalisere og
eksperimentelt verifisere protokollene.
Rapporten er bygget opp rundt ulike protokoller og pakkedata-tjenester. De viktigste
egenskaper og punkter fra litteraturen er tatt med for å gi forståelse av hvordan de virker,
og videre fortelle hvordan de påvirkes av ulike web-protokoller, da i hovedsak TCP.
Fokus er ytelsen i opplink og nedlink i form av overføringshastighet. Her ligger
problemet i at ytelsen ikke er stabil i begge retninger. Et av målene har vært å undersøke
hvorfor det er ustabilt, ved en kvantitativ modell for forsinkelse og ytelse i opplink og
nedlink. Utgangspunkt for modelleringen baserte seg på å finne sannsynligheter for at
forsinkelser vil oppstå.
Nedlinkens ytelsen er en viktig måleenhet fordi brukere, da spesielt mobilbrukere, i
hovedsak vil bruke Internett til å produsere trafikklast på nedlinken. Datapakker som ikke
kan overføres øyeblikkelig, blir satt i kø ved kilden. Når køen blir full, kan det bli behov
for retransmisjoner. Retransmisjon av pakker gir ekstra forsinkelse. Forsinkelse gir igjen
reduksjon i ytelse. For hvert datasegment som mottas, genereres umiddelbart en
kvittering, en ack. Ack’er fra nedlink blir buntet sammen mens de venter i køen bak
datapakkene i opplink, og vice versa. Denne effekten kalles ack compression og reduserer
den helhetlige ytelsen til TCP. Vindusstørrelsen i opplink og nedlink må være store nok
til å fylle round trip pipe for at ack compression skal kunne oppstå. Vindusstørrelsen er
avhengig av Internett protokollens maksimale overføringsstørrelse (IP MTU).
Kommunikasjonssystemet ble modellert, og resultatene ble eksperimentelt verifisert.
TEMSTM Investigation ble brukt til å se på RLC og LLC’s oppførsel, bl.a. dataflyten i
opplink og nedlink, i sanntid.
Området har vært viktig å undersøke fordi man ikke vet hvordan RLC og LLC oppfører
seg over GPRS når radiokvaliteten målt i C/I er dårlig. I stabil tilstand er det lite eller
ingen feil, og alt går knirkefritt. Normalt vil man ligge i stabilt område, men fenomenene
med ulike C/I-verdier er interessante å studere på grunn av slow start og congestion, for
da stemmer ikke forsinkelsene mer.
Det er et faktum at webtrafikk går dårligere i situasjoner med retransmisjon av IP.
Resultatene etter å ha studert RLC, LLC og TCP analytisk i forhold til det som ble
observert på målinger, viste seg å bero på andre forhold enn det som var forventet i
utgangspunktet. Det viser seg at flytkontrollen på TCP nivå har mye større innvirkning en
antatt. Den antatte variasjonen i overføringstiden for LLC rammer, ser ut til å ha liten
innvirkning på sannsynligheten for oppførselen til flytkontrollmekanismene i TCP.
Enveis TCP-sesjoner gir ytelse nær det maksimale for aksessforbindelse. Men; dersom
det pågår toveis trafikk, som vil være vanlig ved web-applikasjoner, reduseres ytelsen til
TCP betraktelig gjennom langsom slow start- og congestion recovery-mekanismer.
Beskrivelse
Masteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2002 - Høgskolen i Agder, Grimstad
Utgiver
Høgskolen i AgderAgder University College