Mobilteknologi til videokommunikasjon ved trygghetsalarmer

Abstract

Denne rapporten behandler bruk av mobiltelefoner som alarmsentral for hjemmeboende brukere. Studien legger vekt på de forskjellige mobile netts egenskaper og begrensninger som alarmbefordrer. Ønske om videotelefoni som alarm behandles og det foreslås løsninger for å ivareta dette uten å gå på akkord med sikkerhet. Juridiske sider med alarmer og videobilder behandles ut fra to ulike scenario avhengig av om hjelpere er offentlige eller private. Studien er gitt som en del av interregIII prosjektet Grensebroen Arena sin satsning innen emnet “Et år til hjemme” rettet mot eldre hjemme- boende. Prosjektet har spent over et stort område som det har vært nødvendig å innsnevre underveis. Prosjektet berørte i større grad enn ventet juridiske sider ved offentlig hjelp som nødvendiggjorde en radikal omlegging av de opprinnelige ideene som oppgaven var generert ut fra. Disse juridiske aspektene nødvendiggjorde også en todeling av skisserte løsninger slik at prosjektet nå står med en løsning for privat bruk og en for offentlig bruk. Videre førte dette til at det måtte innføres en meldingstjener for å samle inn lovpålagte opplysninger i forbindelse med alarmer som blir behandlet av offentlig helsepersonell. Samtidig er opplysningene som lovverket pålegger innsamlet av sensitiv natur og må sikres. Prosjektet er gjennomført med tanke på markedsførte enheter med hensyn til mobiltelefoner og dagens eksisterende mobiltelefoninett. Dette betyr at kommende systemer er unntatt behandling med ett unntak. (UMTS rel-4) Det behandlede alarmsystemet benytter en fallalarm som eksempel gjennom rapporten. Det er imidlertid ingen grunn til ikke å benytte prinsipper og forslag gitt i denne rapporten til alarmsystem for andre markeder eller funksjoner. Felles karakteristika for denne typen alarmsystem er at alarmen blir samlet inn av en Bt-enhet, befordret av en mobiltelefon for så å bli registrert i en meldingstjener som har myndighet til å avgjøre hvor alarmen skal befordres videre. Arkitekturen med tilbakemelding til meldingstjeneren er også generell. Gjennom prosjektet er det sannsynliggjort at et slikt alarmsystem som skissert i kapittel 5 og 6 lar seg gjennomføre. Videotelefoni over UMTS er ikke egnet som alarmbærer alene, dette gjelder selv om tjenestekvalitet blir innført i UMTS.