| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i studiet ”Master i ledelse” med spesialisering i personalledelse og
kompetanseutvikling ved Universitetet i Agder høsten 2011. Studiets emneplan beskriver at
oppgaven skal være et selvstendig arbeid som viser teoretisk forståelse, metodemessig
refleksjon og faglig modenhet i et sentralt fagområde i spesialiseringen. Læring i arbeidslivet
er et sentralt fagområde i spesialiseringen og er valgt som tema for oppgaven.
Jeg har arbeidet som enhetsleder i mange år og er opptatt av god kvalitet på tjenestene, samt
et godt arbeidsmiljø for ansatte. Læring er en forutsetning for å lykkes med kvalitet og
forbedringsarbeid i organisasjoner. Bakgrunnen for valg av tema er en interkommunal satsing
på kvalitet og forbedringsarbeid som fant sted i fra 2008, i kommunene Audnedal, Marnardal
og Åseral. Prosjektet ble kalt ”kvalitetsdokumentasjon og kvalitetsledelse” og resulterte i
innføring av et elektronisk kvalitetssystem, KvalitetsLosen. KvalitetsLosen skulle bidra til
økt kvalitet og forbedringsarbeid i kommunene. Jeg har vær opptatt av betingelsene for læring
i kommunene og hvordan prosjektet skaper eller påvirker disse miljøene. Ledere har et utvidet
ansvar for forbedringsarbeid i organisasjoner, og mitt fokus er ledere og deres læringsmiljø. I
denne masteroppgaven ønsker jeg å undersøke følgende påstand:
”Ledere trenger praksisfellesskap for å leve opp til forventningen om å bruke
KvalitetsLosen og prioritere forbedringsarbeid i det daglige.”
Jeg har brukt Knud Illeris sin helhetsmodell for læring i arbeidslivet for å belyse
problemstillingen og gi forklaringskraft til de empiriske funn. Modellen gir, gjennom sine
ulike dimensjoner, elementer og samspill mellom disse, en oversikt over betingelser eller
forutsetninger for læring i arbeidslivet. Gjennom læringsmodellens ulike dimensjoner og
begreper har jeg undersøkt hva ledere i disse tre kommunene trenger for å leve opp til
forventningen om å bruke KvalitetsLosen og prioritere forbedringsarbeid i det daglige. Dette
innebefatter å benytte avviksmeldinger som utgangspunkt for læring og forbedring. Jeg bruker
også annen teori som jeg mener belyser problemstillingen ytterligere.
For å svare på problemstillingen har jeg valgt å benytte kvalitativ metode. Jeg har utført
individuelle intervju av ledere i pleie- og omsorgstjenestene, og utført deltagende observasjon i lederes arbeidsfellesskap. Dette for å få innsikt i ledernes daglige arbeid, og utfordringer
knyttet til KvalitetsLosen og forbedringsarbeid.
Mine funn i kommunene viser at på det individuelle plan, er betingelsene for læring ut i fra
Illeris sin læringsmodell til stede. Respondentene i kommunene har en arbeidsidentitet som
utrykker lyst og motivasjon til å lære mer om KvalitetsLosen og forbedringsarbeid.
Funnene knyttet til arbeidsplassen i kommunene viser at betingelsene for læring i følge Illeris
sin modell bare delvis er til stede. Respondentene opplever forbedringsarbeid som viktig. De
opplever at KvalitetsLosen som et teknisk hjelpemiddel, er nyttig for organisasjonens
forbedringsarbeid. Dette gir impulser til læring. Samtidig oppgir respondentene å ha et arbeid
med høy arbeidsbelastning og mangel på tid. De opplever liten grad av fellesskap med andre
ledere hvor de kan utveksle erfaringer og utfordringer, i forbindelse med KvalitetsLosen og
forbedringsarbeid. De utrykker en frustrasjon over å ikke få lært seg KvalitetsLosen skikkelig,
og ikke få prioritert forbedringsarbeid slik de er motiverte for. Respondentene med en
arbeidsidentitet som utrykker lyst og motivasjon til å lære, møter en arbeidspraksis med høy
arbeidsbelastning og liten grad av praksisfellesskap hvor de kan utveksle erfaringer, reflektere
og lære forbedringsarbeid.
Et avvikende delfunn fra intervju og observasjon, viser en respondent som faktisk opplever et
praksisfellesskap med andre ledere. I dette praksisfellesskapet, som består av fire ledere,
opplever denne respondenten at utveksling av erfaring og læring knyttet til KvalitetsLosen og
forbedringsarbeid finner sted. Det observeres her en læringsadferd i form av etterspørsel etter
avvik og forbedringsarbeid av overordnet leder. Her brukes også avvik som utgangspunkt for
læring og forbedring. I følge Wadel vil læringsadferd sette i gang læreprosesser (2008).
Hovedfunnet er imidlertid at respondentene opplever mangel på praksisfellesskap seg
imellom. De opplever mangel på fellesskap/arenaer hvor utveksling av erfaring refleksjon og
læring finner sted. I følge Wenger og Illeris er et praksisfellesskap hvor utveksling av erfaring
refleksjon og læring finner sted avgjørende for læring i arbeidslivet (Wenger, 2004, Illeris,
2006). Det kan dermed påstås at mangel på praksisfellesskap hindrer lederne i å bruke
KvalitetsLosen og prioritere forbedringsarbeid i det daglige. Lederne trenger
praksisfellesskapet for å bruke KvalitetsLosen og prioritere forbedringsarbeid i det daglige. | no_NO |
