Hvordan fungerer praksisfellesskapene ved et bo-og dagsenter i Agder, og i hvilken grad kan de påvirke kvalitet og trivsel?

Abstract

Vi har i denne oppgaven hatt fokus på praksisfellesskap i en virksomhet og den uformelle læringen som skjer i slike fellesskap. Vi har tatt utgangspunkt i et bo- og dagsenter i Agder, som har relativt få ansatte. Vi er allikevel av den oppfatning at denne formen for sosialisert læring vil oppstå i en hver organisasjon uavhengig av størrelse. Problemstillingen som vi ønsker å finne svar på gjennom denne oppgaven er: Hvordan fungerer praksisfellesskapene ved et bo- og dagsenter i Agder, og i hvilken grad påvirker de kvalitet og trivsel? Oppgavens intensjon er å presentere og redegjøre for hva som kjennetegner praksisfellesskap ved bo- og dagsenteret. For å belyse denne sosiale samhandlingen og den uformelle læringen som skjer mellom kollegaer har vi hatt et hovedfokus på Etienne Wengers teori om læring og om hans forståelse av kulturfenomenet praksisfellesskap. Oppgaven beskriver hvordan de ansatte gjennom felles gjensidig engasjement, felles virkelighet og felles repertoar i praksisfellesskapet stimulerer til kunnskap og utvikling. Vi har i tillegg hatt fokus på om denne kunnskapsutviklingen kan påvirke virksomhetens bærekraft, herunder kvalitet og trivsel. For å kunne besvare problemstillingen og i tillegg underbygge og supplere Wengers syn på sosial læring har vi benyttet ulik tilleggslitteratur.