| dc.description.abstract | Temaet vårt er verdier i en organisasjon, og vi har fokus på læringsprosessene blant de ansatte på Langemyr skole- og ressurssenter i Grimstad. Oppgaven bygger på to prosjekter som vi har gjennomført på skolen tidligere. Vi tar utgangspunkt i følgende problemstilling:
Ser vi spor av Langemyrs grunnverdier i læringsprosessene mellom skolens medarbeidere?
Formålet med oppgaven er å sette fokus på grunnverdiene på Langemyr, og se om disse gjør seg gjeldende blant medarbeiderne. Oppgaven vår struktureres etter Illeris’ (2006) helhetsmodell for læring i arbeidslivet. Denne modellens konkretisering og sammenfatning av de ulike nivåene, læringsmiljøene og læringsprosessene i en organisasjon, gjør at vi finner den hensiktsmessig i vår søken etter spor av grunnverdiene. Elementene i modellen er utgangspunkt for utarbeidelse av intervjuguide, og drøfting av funnene i undersøkelsen. Vi har et fundamentaletisk ståsted i denne oppgaven, hvilket betyr at vi ser på møtet med den andre, som en grunnleggende for-forutsetning for det å være menneske (Eide et al, 2005), og at dette ligger som et fundament for alt annet. I lys av dette ser vi også etter spor av fundamentaletikken i læringsprosessene mellom medarbeiderne på Langemyr skole. For å kunne svare på problemstillingen har vi valgt en kvalitativ og deduktiv tilnærming. Vi baserer våre funn på en rekke undersøkelser, eksempelvis gruppeintervju av medarbeidere fra ulike faggrupper og avdelinger og intervju med ledergruppen.
Vi konkluderer med at vi finner spor av grunnverdiene i de ulike læringsmiljøene på Langemyr. I det teknisk organisatoriske læringsmiljøet (Illeris et al, 2006) viser funnene våre at det legges opp til et nært samarbeid mellom de ulike faggruppene, og medarbeiderne framhever at samarbeidet hovedsaklig preges av respekt og likeverd. Arbeidets innhold gir mening, medarbeiderne er delaktige og det gis generelt stor frihet fra ledelsens side. På bakgrunn av dette fremheves verdiene autonomi og integritet. Belastninger rundt fravær og bruk av tid kan, i følge våre funn, være med på å svekke grunnverdiene. I det sosial- kulturelle læringsmiljøet (ibid) viser funnene våre et sterkt arbeidsfelleskap, der det å gjøre en best mulig jobb for elevene, synes å være en viktig del av medarbeidernes integritet. Funnene viser en varhet mellom medarbeiderne, som kan føre med seg en tendens til harmonisering (Enderud, 1987), noe som igjen kan krenke verdien respekt. Vi finner at kompetanseutviklingen har bred støtte i kulturen, og at de ulike avdelingene har utviklet sterke kulturelle fellesskap. Medarbeiderne framstiller de individuelle læringsprosessene som hovedsakelig preget av likeverd, og det oppleves respekt for ulik type kompetanse. Hovedtendensen i våre funn viser læringsmotiverte medarbeidere, der flere påpeker stor grad av medbestemmelse og autonomi. Videre ser vi at skolens fokus på grunnverdiene i brede prosesser synes å ha ført med seg et eierforhold til verdiene hos mange av skolens medarbeidere. Vi opplever at Illeris’ modell egner seg godt egner seg godt for å se etter spor av verdier, men også for å implementere verdier i en organisasjon.
Vi ser spor av fundamentaletikken (Eide et al, 2005), i dette at mange medarbeidere er opptatt av å møte den andre med barmhjertighet. I søken etter spor av grunnverdier er møtet med den tredje sentralt, fordi det er her begrepet rettferdighet aktiveres. En god organisasjonsstruktur, som kan ta opp i seg endringer, er med på å sette rettferdigheten i system (Aasland, 2007). Funnene våre viser at medarbeiderne i hovedsak er tilfreds med organiseringen, og at system og rutiner kan justeres når vanskelige saker tas opp. Samtidig opplever enkelt personer det vanskelig å ta opp kritikkverdige forhold.
Sett fra et fundamentaletisk ståsted, er det ikke alltid riktig å ta hensyn til den andre alene. Dette å la et barmhjertig møte med den andre, være utgangspunkt for å vurdere en rettferdig ordning for den tredje, er sentralt. I en skoleutvikling med fokus på etikk og verdier, vil man aldri komme i mål. Målet er snarere å stadig være i en prosess, der det kontinuerlig fokuseres på forbedringer. | en |
