| dc.description.abstract | Styreledere i Coops sine samvirkelag ble invitert til å delta på et
kompetanseutviklingsprogram. De deltok ikke i utformingen av målsettingen for
programmet, og har ikke innsikt i hva som ligger som overordnet mål bak de enkelte
temaene i programmet. Derfor baserer de seg på egne forventninger som er knyttet til
kunnskapsgapet de har opplevd.
For å forstå kompetanseprogrammet velger jeg å definere kompetansebegrepet med
begrepet "handlingskompetanse". Handlingskompetanse består av fire
kompetanseelementer. Metodekompetanse (evne til å anvende verktøy og metoder, f.eks
konfliktløsing, teamteori, evaluering), Læringskompetanse (evne til innlæring eller
internalisering, anvende den nye kunnskapen og organisasjonslæring), Relasjonskompetanse
(bygge tillit, prestasjonshjelp, tilbakemeldinger), Oppgaveorientert fagkompetanse
(økonomiforståelse som nøkkeltall, strategiarbeid).
Datainnsamlingen har jeg foretatt ved bruk av dokumentanalyse, strukturerte intervjuer,
småprat og gjennom observasjoner på hovedkontoret til Coop NKL.
Nord- Norsk Lederutvikling, heretter omtalt som NNL, utviklet målene for programmet på
bakgrunn av en bestilling og ønsker fra et ikke representativt utvalg av styreledere. NNL var
ansvarlig for utarbeidelsen og gjennomføringen av programmet. Bestillingen kom fra Norges
Kooperative Landsforening, heretter referert til som Coop NKL eller bare NKL.
Klare funn viser at programansvarlig fokuserer på å tilegne deltakerne metodekompetanse,
relasjonskompetanse og lærlingskompetanse for å sette styreledere i stand til å utføre sine
oppgaver på en profesjonell måte. Deltakerne på sin side forventer nesten utelukkende å
tilegne seg mest mulig oppgaveorientert fagkompetanse. Deltakerne ser i liten eller ingen
grad at de kan direkte anvende den kompetansen programmet tilfører og at dette skal gjøre
dem mer profesjonelle.
Jeg vil argumentere for at deltakerne vil kunne anvende relasjonskompetansen, med vel så
stor suksess som den oppgaveorienterte fagkompetansen. Svakheten med programmet er
slik sett at deltakerne ikke har noen eierfølelse til bakenforliggende ideer i valg av innhold. En
mulig måte å bevisstgjøre deltakerne på hvordan de kan anvende sin nyervervede
kompetanse, er nettopp og gjøre dem kjent med argumentene for de ulike valgene som ble
gjort i forhold til valg av innhold. | en |
