dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har vært gjennomført som en del av studiet Master i ledelse,
spesialisering i personalledelse og kompetanseutvikling ved Universitet i Agder høsten 2007.
Formålet har vært å anvende vitenskaplig metode på en problemstilling. Temaet vi har valgt
er å gjennomføre en evaluering av en planlagt endring i Kristiansand kirkelige fellesråd. I
tillegg vil vi se på om sentralisering gjør noe med kirken som institusjon. Masteroppgavens
problemstilling er:
”Hvilke konsekvenser har omorganiseringen i Kristiansand kirkelig fellesråd ført til for de
ansatte i Domprostiet, og kan økt sentralisering rokke ved kirken som institusjon.
For å besvare problemstillingen har gruppen valgt en kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen
er foretatt ved hjelp av dokumentanalyse, kortmetode, gruppeintervju, småprat og samtaler
med arbeidsgruppen. Delvis strukturert gruppeintervju er hovedinnsamlingsmetoden.
Det teoretiske fundamentet er knyttet opp til Jacobsen (2004) fire elementer i en planlagt
endringsprosess: kontekst, drivkrefter, innhold og omfang og endringsprosessen. Deretter er
teori som vi mener er relevant for vår oppgave knyttet opp mot disse fire temaene.
De største skillelinjene i våre resultater går mellom menighetsstørrelsene og ikke mellom
yrkesgruppene. Våre konklusjoner er at Kristiansand kirkelige fellesråd har nådd målet med å
spare inn 1,2 millioner kroner. Det er blitt bedre tilgjengelighet for publikum ved at Servicetorget
er opprettet, og dette er særlig merkbart for de små menighetene. Når det gjelder i
hvilken grad Servicetorget avlaster menighetene, er det de store menighetene som har størst
avlastning, mens de små ikke har merkbar avlastning fra Servicetorget. Når dette sees i
sammenheng med de nedskjæringene som er foretatt på menighetskontorene, har daglige
ledere i små menigheter fått en travlere hverdag, mens de store menighetene har fått en bedre
hverdag enn tidligere. De mellomstore menighetene har fått noe avlastning, samtidig som
hverdagen er noe mer komplisert på grunn av redusert stilling. Videre har denne endringen
ført til at de små og mellomstore menighetene har mindre lys og liv på kontorene og mindre
tid til å møte publikum, mens i de store menighetene er dette omtrent som tidligere. Ledelsen
har forsøkt å få til en god prosess, og har på mange områder lykkes med dette, samtidig som
prosessen fikk en noe uheldig start og ble opplevd som styrt av mange. De ansatte har hatt
mulighet for medvirkning, og det er delte meninger om informasjonen har vært tilstrekkelig. Avslutningsvis presenterer vi forslag til mulige videre handlinger Kristiansand kirkelig fellesråd
kan vurdere i en videre læringsprosess, og vi drøfter om sentralisering kan rokke ved
kirken som institusjon. | en |