Arbeidsplassen som læringsarena : en kvalitativ studie av 5 sykehjem i Kristiansand kommune

Abstract

Denne masteroppgaven har vært gjennomført som en del av studiet ” Erfaringsbasert Master i ledelse, med spesialisering innen personalledelse og kompetanseutvikling” på Universitet i Agder høsten 2008. Temaet vi har valgt er læring blant ansatte på sykehjemmene i Kristiansand kommune og bygger på to tidligere prosjekter vi har gjennomført i løpet av studiet. Dette er et aktuelt tema for sykehjemmene i dag både i forhold til å tilfredsstille dagens kvalitetskrav til tjenestene og ikke minst for å være rustet mot kommende utfordringer i omsorgstjenesten. I oppgaven har vi belyst sentrale forhold knyttet til følgende problemstilling; ”Hvordan utnyttes læringsrommets elastisitet lokalt på sykehjemmene i Kristiansand kommune?” For å kunne gi svar på denne problemstillingen har vi valgt en kvalitativ og deduktiv tilnærming. Metodene som ble benyttet for datainnsamling er dokumentanalyse og individuelle delvis strukturerte intervjuer. Hovedtyngden av funn i undersøkelsen fikk vi gjennom intervju av enhetsledere og avdelingsledere ved fem sykehjem i kommunen og ved intervju av representanter fra staben i Helse- og sosialsektoren. Vi har også benyttet oss av enkelte resultater fra de to tidligere prosjektene som før nevnt. Det teoretiske fundamentet for oppgaven er basert på modellen ”læring i arbeidslivet ” som er utarbeidet av Illeris. Modellen består av tre dynamiske hovedprosesser eller samspill linjer. Den ene prosessen er den sentrale samspillprosessen mellom individuelt og sosialt nivå, den andre prosessen er den individuelle tilegnelsesprosessen, mens den tredje prosessen er samspillet mellom det teknisk - organisatoriske og sosialt - kulturelle læringsmiljø. Elementene i denne modellen ble utgangspunkt for både valg av relevant teori, utarbeidelse av intervjuguide og drøfting av funnene i undersøkelsen. Basert på våre resultater ser vi at sykehjemmene som arbeidsplass er den viktigste læringsarena for de ansatte, både gjennom utføring av daglige oppgaver sammen med andre i praksisfellesskap og gjennom andre mer formelle interne læringstiltak. Videre ser vi at læringsrommet formes og utnyttes forskjellig fra sykehjem til sykehjem. Dette til tross for at sykehjemmene har de samme utfordringene både med hensyn til stramme økonomiske rammer og døgnkontinuerlig drift med høyt arbeidstempo og intensitet. Vi konkluderer med at dette henger hovedsakelig sammen med ledelsens holdning og evne til å utnytte læringsrommets elastiske vegger. Ved å se og utnytte mulighetene og samspillet mellom læringsrommets uformelle og formelle sider og medarbeidernes læringsforløp, kan forholdene legges godt til rette for å få til gode læringssituasjoner på arbeidsplassen. Vi konkluderer videre med at det potensialet sykehjemmene har som læringsarena, kan utnyttes bedre enn det gjøres i dag. Dette kan gjøres både med interne grep, men også ved at Helse- og sosialsektoren i kommunen i større grad bidrar til å fremme interne læringstiltak gjennom økte midler, bedre koordinering og erfaringsutveksling mellom sykehjemmene og ikke minst utvikle og støtte ledere som har vilje og evne til å utnytte elastikken i læringsrommet.