Manglende dialog gjør organisasjonslæring vanskelig : et case-studie av utviklingsarbeid i Arendalsskolen, skoleåret 2007/2008

Abstract

Denne oppgaven er skrevet som en del av mastergradsstudiet i ledelse ved Universitetet i Agder. Oppgaven beskriver et case-studie. Caset er et prosjekt som er iverksatt for å arbeide med fornying og utviklingsarbeid i fire skoler og to barnehager i Arendal kommune fra høsten 2007 til våren 2009. Vi har fulgt prosjektet skoleåret 2007/2008. Prosjektet fikk midler til utviklingsarbeidet fra Utdanningsdirektoratet, programmet ”Fra ord til handling”, og er initiert som en del av den nasjonale skolereformen Kunnskapsløftet. I studiet har vi fulgt en prosjektgruppe som hadde mandat til å arbeide med utviklingsarbeid i disse fire skolene og de to barnehagene. Målet var blant annet å få til organisasjonslæring i prosjektgruppa og på prosjektskolene. Dette utgjør vårt case. Som studenter og forskere har vi sett at ulike forhold fremmer og hemmer organisasjonslæring. Hovedtema for oppgaven er derfor organisasjonslæring. Formålet med oppgaven er å lære hva som skal til for å få til organisasjonslæring i grupper og organisasjoner. I datamaterialet fant vi flere sammenhenger mellom dialog og organisasjonslæring. Det er disse funnene som beskrives og drøftes i oppgaven. Vi mener å kunne vise at vi har funnet at det er en sammenheng mellom dialog og organisasjonslæring. Oppgavens problemstilling er at manglende dialog gjør organisasjonslæring vanskelig. Våre funn viser at prosjektgruppa skapte seg en god dialog i indre kontekst høsten 2007, men at dette alene ikke førte til organisasjonslæring. I tillegg fant vi tegn på at det var manglende dialog mellom indre og ytre kontekst og vi satte også dette i sammenheng med at organisasjonslæring ikke skjedde. Vi mener også å finne at det kunne se ut som om prosjektgruppemedlemmene hadde manglende helhetsforståelse for prosjektet og vi satte også dette i sammenheng med at organisasjons-læring ikke skjedde. Sammenhengene vi mener å kunne beskrive bekreftes i teori som anvendes. Det er fire empiriske forklaringsmodeller: Illeris helhetsmodell for læring i arbeidslivet, Eikelands ”På scenen” og ”Bak scenen”, Senges teori om ”Den femte Disiplin”, og Argyris og Schøns aksjonsforskningsspiraler. Vi har i tillegg benyttet oss av teori om organisasjonslæring, teori som fremmer organisasjonslæring og dialog. Som studenter har vi hatt ulike roller i case-studiet. Høsten 2007 fulgte vi caset som en del av fagene prosesskonsultasjon, ledelse og innovasjon. I denne fasen inntok vi rollene som aksjonsforskere. Den ene av oss tre studenter var i tillegg prosjektleder for utviklingsarbeidet. Hennes dobbeltrolle er tema for drøfting i oppgaven. Våren 2008 fulgte vi prosjektgruppa på en milepælssamling. Her tok vi rollene som deltakende observatører. I og med et den ene av oss studentene var involvert i selve utviklingsarbeidet som prosjektleder har vi hatt tilgang til hennes observasjoner og logg. Det har blitt skrevet referater fra alle prosjektgruppemøtene til og med våren 2008. Disse har vi fått anledning til å studere. Til sammen utgjør disse datakildene vår empiri. Fra våren 2008 til desember samme år vi har studert caset med et forskerblikk fra utsiden av prosjektet. Det er denne forskningen som presenteres i oppgaven. Konklusjonen vi mener å kunne trekke er at organisasjonslæring er avhengig av dialog.