Coaching som ledelsesform – en kritisk analyse

Abstract

I denne oppgaven foretas en kritisk analyse av coaching som ledelsesform. Intensjonen er å gi et nyansert bilde vedrørende denne lederstilens mulige effekter og potensial. Jeg spør om hvilken forskning som ligger til grunn for den coachende lederstil, og hvilket bilde som tegnes av denne lederstilen innen coaching-litteraturen. Dette fører frem til en diskusjon omkring den coachende lederstils potensial. For å besvare disse spørsmålene tas det utgangspunkt i følgende 3 hypoteser: Hypotese nr. 1 ”Det eksisterer ingen forskning som underbygger eller dokumenterer den coachende lederstil.” Hypotese nr. 2 ”Coaching-litteraturen tegner et overdrevet og ensidig positivt bilde av den coachende lederstil.” Hypotese nr. 3 ”Den coachende lederstil har et begrenset potensial.” Oppgaven nytter en kvalitativ og deduktiv tilnærming. Metoden som benyttes er sekundæranalyse av data. Hypotese nr. 1 drøftes ved å gjennomføre en sekundæranalyse av den forskning som pr. i dag foreligger innen coaching-feltet. Hypotese nr. 2 drøftes ved å gjennomføre en sekundæranalyse av 7 utvalgte norske og internasjonale coaching-bøker. Hypotese nr. 3 drøftes på grunnlag av funn i tilknytning til de to foregående hypotesene. Det teoretiske fundamentet for oppgaven er primært coaching-, veilednings- og ledelseslitteratur. Jeg konkluderer med at hypotese nr. 1 hovedsaklig kan bekreftes. Det må samtidig påpekes at man i noen grad har dokumentert ulike effekter av coaching, som kan ha en viss overføringsverdi til den coachende lederstil. Hypotese nr. 2 blir delvis avkreftet. Det er stor forskjell på hvilket bilde ulike coaching-forfattere tegner av lederstilen. Hypotese nr. 3 blir i stor grad bekreftet. Mye tyder på at lederstilens potensial begrenses betydelig av ulike faktorer. Faktorene har i høy grad sammenheng med ledelse som situasjonsbetinget atferd og mulige motsetninger mellom coach- og lederrollen.